Her er nyhetene vi ikke fikk fortalt dere

«Se alle lekkasjene fra NTP her», «Dette er lekkasjene fra statsbudsjettet». Vi er vant med å se disse sakene, og at det i dagene før et stort nytt politisk dokument skal legges fram, dukker opp smilende politikere som vil avsløre en glad-nyhet før vi får helheten.

Det er sånn det er blitt. Så lenge dekningen følges opp med kritisk journalistikk på de konsekvensene av politikken som ikke kommer i form av lekkasjer, så er det kanskje ikke disse forhåndssakene et stort problem. Men det begynner å bli ganske vanskelig når praksisen sklir over i en tydelig forskjellsbehandling av medier.

Kommunal Rapport er en viktig avis på Kommunal- og distriktsdepartementets områder, forsikret politisk rådgiver meg om, da jeg noe frustrert henvendte meg til departementet forrige uke. 

Fredag ettermiddag skulle regjeringen legge fram stortingsmeldingen om boligpolitikk hos Husbanken i Drammen. Kommunal Rapport var i kontakt med departementet i dagene før framleggelsen. Vi spurte om det kunne være mulig å få noen nyhetspoenger på forhånd, eventuelt mot en sperrefrist, da det ville gjøre det lettere for oss å forberede en god dekning for våre lesere, som må kunne sies å være spesielt interessert i hva denne meldingen inneholder.

Vi fikk tre kulepunkter som ikke inneholder annet enn kjent stoff. Vi fikk opplyst Husbankens låneramme for 2024, som allerede ble kjent i statsbudsjettet fra i fjor. Vi fikk også vite at målet til regjeringen er at flere skal kunne eie egen bolig, og at Norge skal ha et trygt og forutsigbart leiemarked. Ville vi vite mer, måtte vi følge med på framleggelsen fredag.

Det var ikke riktig. For fredag morgen fikk vi vite mye mer hos NRK. Flere lekkasjer fulgte i andre medier før boligmeldinga ble lagt fram. Hvorfor, spurte jeg departementet. Beslutninga er tatt hos politisk ledelse, ble det sagt. Flere medier har visst spurt, og politikerne har snakket med noen av dem. «Helheten» kommer imidlertid felles, var svaret.

Selvfølgelig gjør den det. Det skulle da bare mangle.

I Kommunal Rapport vet vi at kjøttvekta gjelder når det skal fordeles lekkasjer til de ulike mediene. Men at vi er vant med det, betyr ikke at det er greit. For når vi aktivt ber om informasjon og blir veid og funnet for lett, mister vi muligheten til å kunne bidra i mediemangfoldet som skal bidra til en nyansert og opplyst offentlig samtale. Og våre lesere i Kommunal Rapport, som er ansatte i kommunene, administrasjon og lokale folkevalgte, får ikke vår dekning av nyhetene mens de er tilgjengelig andre steder.

Et eksempel til: I starten av forrige uke gjorde vi et intervju med samferdselsministeren i forkant av Nasjonal transportplan, som våre lesere snart skal kunne få hos oss. Vi spurte han hvor mye penger som settes av til fylkesveiene, og fikk til svar at vi må vente til planen blir lagt fram.

Dette var ikke riktig. For torsdag samme uke kunne NRK melde at det settes av 16 milliarder kroner. To like spørsmål, men to ulike svar, altså. En direkte forskjellsbehandling.

Da jeg snakket med departementet, ble dette forklart ved at de ikke visste på forhånd at vi kom til å stille statsråden akkurat dette spørsmålet. Om NRK hadde saken med fylkesveiene fordi de har spurt departementet om hvor mange milliarder som settes av, eller om departementet kontaktet dem med tilbud om saken, aner jeg ikke. Det er heller ikke så viktig. Poenget er at vi spurte og fikk avslag på noe et annet medium fikk svar på. 

Det er med bismak at jeg legger inn en sitering av NRK i vårt eget intervju med statsråden. Men jeg synes våre lesere fortjener å vite så mye de kan om NTP. Og de fortjener også å vite hvorfor vi ikke kan gi dem flere opplysninger, og til og med færre enn enkelte andre medier.

I offentlighetsloven er det et forbud mot forskjellsbehandling av innsynskrav. Alle som ber om innsyn i et dokument skal få det på samme tidspunkt og under samme vilkår. Vår kommunikasjon med departementene er ikke utformet som innsynskrav. Men de grunnleggende prinsippene bør uansett gjelde. Når regjeringen selv velger å gå ut med en nyhet, kan de velge det mediet de tenker når flest i målgruppen for budskapet. Men når andre medier også henvender seg og ber om samme svar på samme spørsmål, bør vi få det til samme tid og under like vilkår.

At politisk ledelse i et departement skal få styre informasjonen ved å gi utvalgte medier tilgang og avslå forespørsler fra andre medier, er ikke et tap bare for oss i Kommunal Rapport og leserne våre, men for demokratiet.

Vi skal fortsette å dekke disse feltene for våre lesere. Men jeg skulle ønske at jeg fikk lov til å prioritere i denne dekninga med samme informasjonsgrunnlag som andre medier får.