Kommentar

Statsforvalter Knut Storberget poengterte overfor kommunedirektørene at den geopolitiske spenningen finner veien til norske lokalsamfunn. Det er ikke et scenario, men en realitet i dag.
Statsforvalter Knut Storberget poengterte overfor kommunedirektørene at den geopolitiske spenningen finner veien til norske lokalsamfunn. Det er ikke et scenario, men en realitet i dag.

Hvis det blir krig i kommunen …

Geopolitiske spenninger angår også lokalsamfunnet. Hva skjer når ordfører og lokalsamfunn står ansikt til ansikt med fienden?

Publisert Sist oppdatert

Nylig snakket statsforvalter Knut Storberget om beredskap for landets kommunedirektører. Storberget leder Forsvarskommisjonen som i mai kommer med sin utredning om Norges forsvarsevne.

Storbergets poeng er at forsvarsevne er mer enn bevilgninger og militær struktur og organisering. Hvis krigen kommer til Norge, så kommer den – så banalt det enn høres ut – til en kommune.

Er den sivile beredskapen forberedt på alvorlige og uønskede hendelser som springer ut av en urolig verdenssituasjon?

Nå mener ikke Storberget at krigshandlinger er nært forestående. Både fagmilitære og sikkerhetspolitiske eksperter har etter invasjonen i februar i fjor vært klare i sine analyser. Russland har verken kapasitet eller interesse av å utfordre et Nato-medlem som Norge militært.

Men som Storberget poengterte overfor de kommunale lederne: Den geopolitiske spenningen finner veien til norske lokalsamfunn. Det er ikke et scenario, men noe som er her allerede.

Han sa også at sikkerhetspolitikk handler om mer enn klassisk krig. Det dreier seg også om terskelen under krig. Der forekommer det ulike trusler. Det kan være angrep på datasystemer eller vannforsyning. Eller vitale anlegg og installasjoner lokalisert i kommunen, for eksempel et ilandføringsanlegg for gass.

Kommunedirektør Gerd Marit Langøy i Aukra kunne ved samme anledning bekrefte Storbergets poeng. Hun er toppsjef i vertskommunen for Nyhamna. Der føres det i land gass, i hovedsak fra Ormen Lange-feltet. Mengden energi utgjør mer enn dobbelt så mye som Norges vannkraftproduksjon. Den strategiske betydningen er åpenbar.

Langøy var klar på at sabotasjen mot Nord Stream-ledningen i september 2022 var en vekker for et lokalsamfunn med et slikt anlegg. Påfallende mange russiske yachter i farvannet utenfor har ikke dempet årvåkenheten.

Kommunedirektør Frode Skuggedal kunne fra sin posisjon i forsvarskommunen Målselv fortelle om et innbrudd i det lokale vannverket sist høst. Det er uoppklart, men lite tyder på tilfeldig eller lokalt basert hærverk.

Alvoret i situasjonen ble for Skuggedal bekreftet av Forsvarets raske reaksjon på hendelsen. Forklaringen er at Målselv er vertskommune for vitale deler av Norges hærstyrker. Forgiftet drikkevann kan ramme soldater. Og drikkevannet hadde skiftet farge og fått en pH-verdi på grensen til det forsvarlige. Derimot var Skuggedal forundret over manglende reaksjoner fra andre etater.

Spørsmålet som melder seg, er om den sivile beredskapen, hvor kommunen har en sentral plass, er forberedt på alvorlige og uønskede hendelser som springer ut av en urolig verdenssituasjon? Og er vi som innbyggere mentalt forberedt på det?

Samfunnets møte med pandemien tyder ikke på det. På den andre siden viste pandemien at det er mulig å mobilisere og organisere. Selv kunne Storberget fortelle at han er glad for at statsforvalterembetet har øvd på nettopp pandemi så sent som høsten 2019. Men han syntes riktignok beredskapssjefen overdrev da han sa at en del av øvelsen var å håndtere en kommune som hadde stengt grensene.

Alt dette fikk meg til å tenke på filmen «Kampen om Narvik». Filmen gjør inntrykk fordi den formidler krigens grusomhet og menneskenes lidelser. Det er umulig ikke å tenke på Ukraina.

Filmen handler også om et lokalsamfunn, og en ordfører, som blir konfrontert med en mektig og brutal fiende. Nå er riktignok framstillingen av den unge ordføreren og juristen Theodor Broch misvisende. Han var ikke hysterisk, som det gis inntrykk av. 

Derimot holdt han hodet kaldt i møte med de tyske okkupantene i 1940. Han løp stor risiko med sitt dobbeltspill. Blant annet for å kunne gi britiske styrker informasjon. Og han bidro til at sivilbefolkningen ble evakuert. Det sparte mange liv. Broch ble seinere stortingsrepresentant og rådmann i Tønsberg fra 1949 til 1973. 

Brochs historie er interessant fordi han var den øverste representanten for Norge i det han selv kalte et isolert avsnitt. Han måtte forhandle med tyskerne. De ville vinne lokalbefolkningen over, men nølte heller ikke med å henrette dem som gjorde motstand.

Broch skrev i boken Fjellene venter, utgitt i 1946, at 9. april var som et lynnedslag. Riktignok hadde de sett stormen bygge seg opp, men ikke at den kunne ramme dem. «Vi hadde sett tegnene, men ikke tydet dem.»

Det er fortsatt noe å lære av historien.

Powered by Labrador CMS