Korona-digitalisering i ekspressfart

Skolene ble fysisk stengt da regjeringen innførte strenge smitteverntiltak mot koronaviruset 12. mars, men elevene skulle fortsatt ha undervisning.

Skoleeiere, lærere og elever ble tvunget til å hoppe i det. På noen dager gjorde digital undervisning et større sprang enn i hele det siste tiåret – og kanskje hele det neste. Det mener blant andre Magnus Nohr, som foreleser i pedagogisk bruk av IKT ved Høgskolen i Østfold, og har stor pågang fra skoler og lærere for tiden.

Digitale ferdigheter ble tatt inn i læreplanen i 2006. Mange kommuner har vedtatt ambisiøse strategier og investert mye i både utstyr, programmer og opplæring. Andre kommuner, skoler og lærere har vært tregere til å komme i gang. Nå måtte alle.

I Trondheim ble lærernes bruk av Google Classroom firedoblet fra uka før til uka etter skolestengingen. Elevenes bruk ble sjudoblet. Bruken av slike verktøy har eksplodert over hele landet.

I de neste fasene av koronakrisen skal elever og lærere gradvis møtes ansikt til ansikt igjen. Men alle de digitale erfaringene som er gjort i ekspressfart, og den sjokkopplæringen som har skjedd, kommer til å endre skolehverdagen også etter koronakrisen.

Digitalisering gjør skolen bedre mest fordi elevene trenger kompetansen videre i livet, det er et viktig innhold i opplæringen. Men mer fjernundervisning på alle nivåer kan også bety mindre reising for elever og lærere og større tilgang til videregående og høyere utdanning over hele landet.

Digital kommunikasjon kan selvsagt aldri erstatte verdien av direkte sosial kontakt – verken i skolen eller i samfunnet ellers. Det merker vi alle her vi sitter hjemme, mer eller mindre brakkesjuke. Mennesker er sosiale dyr. Men vi erfarer også at litt mer indirekte, digital sosial kontakt går greit.

Slike digitale kvantesprang kommer ikke av seg selv. Grunnlaget er lagt med bredbånd, den digitale grunnmuren er på plass i mange kommuner og kompetansen er ganske høy. Koronakrisen er blitt en kraftig dytt til faktisk å ta i bruk mulighetene som finnes.

Men krisen avdekker også at selv om Norge ligger langt framme, så har bare 60 prosent av husstandene i spredtbygde strøk høykapasitets bredbånd.

Kommunene og staten har de siste årene jobbet sammen om å digitalisere offentlige tjenester som ikke krever personlig frammøte. Skjemavelde skal erstattes av enkle digitale løsninger ett sted. KS og regjeringen la fram en felles strategi i fjor, og nå er handlingsplanen på plass. Koronatiltakene er ikke en del av den handlingsplanen, men de har likevel den positive bieffekten at nye digitale løsninger sprer seg i kommunene like raskt som viruset selv.

Når kommunens kontorer stenger, må tjenestene tilbys på nett. Og når flere hundretusen blir permittert eller mister jobben, er det mange som trenger hjelp på en gang. Flere søker kommunene om sosialhjelp. I 130 kommuner kan man gjøre det digitalt. Nå gjør KS og Nav det mulig i resten av kommunene i løpet av et par uker.

Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak skal også innføres raskt i alle kommuner. Det vil gi Folkehelseinstituttet viktig, oppdatert informasjon om pandemiens utvikling.

Når folkevalgte ikke kan møtes fysisk, må de gjøre det digitalt. Den nye kommuneloven er modernisert og gir nye muligheter til digitale fjernmøter. Regjeringen innførte tidlig i koronakrisen en egen unntaksforskrift som gjorde det enda litt lettere.

Kommunestyrer, fylkesting og andre folkevalgte organer over hele landet lærer seg nå å avholde videomøter med Teams og andre lett tilgjengelige verktøy. Etter koronakrisen vil det normale igjen bli at folkevalgte møtes fysisk, men lokalpolitikerne vil ta med seg de nye digitale erfaringene.

Særlig i kommuner og fylker med store reiseavstander, kan fjernmøter bli brukt mer. Enkeltrepresentanter bør også kunne delta digitalt på ellers fysiske møter av og til – fordi de bor langt unna kommunesenteret, er småbarnsforeldre, studerer utenbys eller av andre grunner har vanskelig for å møte fysisk. Fjernmøter kan styrke lokaldemokratiet fordi det blir lettere å rekruttere flere til å delta i lokalpolitikk.

Mange innbyggere er også blitt bedre kjent med videomøter på jobben eller privat. Det åpner for å involvere dem gjennom for eksempel digitale folkemøter og høringer.

Men enda viktigere: Møter som strømmes på video – enten politikerne møtes fysisk eller digitalt – er lettere å følge for innbyggerne. Svært mange kommuner og fylker gjør det allerede. Etter koronakrisen bør alle kommuner og fylker strømme alle åpne møter i folkevalgte organer.

I koronakrisen har interessen vært ekstra stor. 971 tilhørere fulgte Nordre Lands første kommunestyrefjernmøte, fortalte ordfører Ola Tore Dokken (Sp) til Kommunal Rapports ukeavis, mot normalt 2-300 på videooverførte møter.

Flere videomøter og mer hjemmekontor virker kanskje ikke så fristende etter en måned hjemme, men nå har mange fått erfaring med det og funnet ut at det går ganske bra. Arbeidsvanene våre kan bli varig endret.

En hjemmekontordag i uka, et videomøte i stedet for å dra til Oslo eller Bergen, et webinar i stedet for enda et seminar. Hvis mange nok gjør det, kan det redusere bil- og flytransporten betydelig og dermed både klimautslipp og lokal forurensing.