Krisen i Moskenes kan ikke fortsette

Denne uka møtes kommunestyret i Moskenes trolig enda en gang for å finne en vei ut av krisen. Kommunen sliter med økonomiske, organisatoriske og politiske problemer.

Det har den gjort i årevis. Moskenes har vært i Robek-registeret i 12 år. Gjelden er 120 millioner kroner. Kassakreditten er omtrent like stor. Det har også vært årevis med bistand og krisehjelp, blant annet i form av et eget omstillingsprogram.

Slik kan det ikke fortsette. Først og fremst av hensyn til de knapt 1.000 innbyggerne, men også til kommunens medarbeidere og folkevalgte. Vi kan legge til nabokommuner og Statsforvalteren i Nordland. Til syvende og sist også av hensyn til det lokale selvstyret.

Ordfører Hanna Sverdrup sa tidligere i år at kommunen er konkurs. I april vedtok kommunestyremøtet en uttalelse om at kommunen ikke var i stand til å ivareta sine mange oppgaver. Uten enda mer hjelp ville kommunestyret selv vedta det mest dramatiske skrittet en kommune kan ta: betalingsinnstilling.

Nå kan ikke en kommune gå konkurs. Den har til syvende og sist en rik stat i ryggen, men Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) vil ha minst mulig prat om kommuner som sliter med betalingsevnen. Det kan ramme kredittverdigheten til hele sektoren og institusjonene som finansierer investeringer i kommunal velferd.

Derfor har beskjeden fra departementet politiske ledelse vært at kommunen må ta ansvar for driften og gjøre opp for seg. Den har fremdeles kassakreditt.

I mai kom det ytterligere 15 millioner kroner i krisehjelp. Pengene skulle fortrinnsvis brukes til å bygge opp interkommunale samarbeid. Samarbeidet kan omfatte kommuneøkonomi, administrative funksjoner, kommunehelsetjenesten, tekniske tjenester og folkevalgtopplæring.

Sagt på en annen, og ærligere, måte. Moskenes trenger hjelp fra nabokommunene til å sikre grunnleggende funksjoner og nødvendige tjenester.

Noen mener det har vært tegn til bedring i Moskenes innimellom. Likevel ser det ut som om kommunen har en egen evne til å gjøre ting verre – i beste fall mer komplisert – for seg selv.

Kommunestyret vil for eksempel ikke bruke de siste ekstramillionene slik staten ønsker, nemlig til mer interkommunalt samarbeid. Det dreier seg blant annet om hjelp fra Vestvågøy til saksbehandling i teknisk sektor. I stedet ville politikerne ha egne ansatte.

Nå kan lokalpolitikerne forsvare seg med at kommunen fortsatt har ansvar for å sørge for tjenester og rydde opp i økonomien. Staten skal bistå. Derfor står kommunestyret fritt til å fatte egne vedtak. Også når vedtakene virker mot sin hensikt.

KDD ber likevel kommunen gjøre om vedtaket.

Et annet eksempel på problemer er at kommunedirektøren sendte varsel mot ordfører og to politikere om politisk ukultur. Det tyder ikke på optimalt samarbeidsklima for å håndtere problemene.

Nylig kunne Kommunal Rapport også melde at kommunestyrets egne medlemmer klager på for sent utsendt krav om eiendomsskatt. En av politikerne, Bjørn-Hugo Bendiksen, betegner klagen som en ren demonstrasjon mot administrasjonen. – I det øyeblikket vi får en administrasjon som hører etter og tar beskjed fra politikerne, så trekker jeg klagen, sier Bendiksen.

Uviljen mot interkommunalt samarbeid kan henge sammen med at krisen kan ende med en omfattende kommunesammenslåing i Lofoten. Da kommer spørsmålet om lokalisering av kommunale arbeidsplasser opp. Hvis Vestvågøy i praksis har overtatt teknisk etat, kan disse arbeidsplassene være tapt for Moskenes.

For øvrig tok sa daværende fylkesmannen allerede i 2016 at det hastet med kommunesammenslåing i området.

Problemet er at lokalpolitikerne i dagens situasjon har svært begrenset handlingsrom og må gjøre som de blir fortalt. Det er ikke bare noe jeg mener. Det er også vurderingen til statsforvalter Tom Cato Karlsen.

– Jeg har forståelse for at politikere i en kommune ikke vil gi fra seg vurderinga og beslutninga – og at det sitter langt inne. Men Moskenes er ikke i en situasjon der man har så mange valg. Man kan ikke velge i løsninger, uttalte han til Lofotposten etter siste kommunestyremøte.

Ansvarlig redaktør Jan Eivind Fredly i Lofotposten skrev i en kommentar etter det samme møtet at kommunestyret verken opptrer løsningsorientert, byggende eller samlende.

– Tvert imot. Det er mistroisk, bedrevitende, splittende – og med det ødeleggende, het det i kommentaren.

Statsforvalteren i Nordland har i lang tid vært bekymret for at bistandsbehovet til Moskenes går på bekostning av muligheten til å hjelpe andre kommuner som trenger det. Men statsforvalter Karlsen har ikke andre virkemidler enn milde formaninger og hyppig tilstedeværelse. Han kunne nok ønsket seg andre verktøy.

Generalistkommuneutvalget, som han ledet, antydet noen slike i rapporten som kom i mars i fjor. Blant annet en oppfølgingsordning overfor kommuner i krise, inkludert elementer av tvang og sanksjoner.

Kommunaldepartementet skriver i årets kommuneproposisjon at det er gode argumenter for å undersøke muligheten for å få på plass en ordning som kan fungere som en sikkerhetsmekanisme i særskilte tilfeller.

Moskenes er et slikt tilfelle, men det spørs om innbyggerne i Moskenes har tid og tålmodighet til å vente på en slik utredning.

Hvis situasjonen ikke blir bedre, kan departementet i siste instans bli nødt til å oppnevne en tilsynsnemnd, slik kommuneloven åpner for.