Landets tilstand, til å miste pusten av, eller?

Sist uke fulgte jeg Rådgivende ingeniørers forening legge fram «State of the Nation» – Norges tilstand 2021. Dette er en status over hvordan det står til med offentlige bygg, anlegg og infrastruktur i 2021 i hele landet, også lagt fram i 2010 og for seks år siden.

På 12 samfunnskritiske områder med verdier tilsvarende formidable 7.000 milliarder kroner er den anslåtte kostnaden for å få tilstanden opp på nivå 4 (5 er best) mellom 3.200 og 3.300 milliarder totalt.

Så selv om mange har pekt på alvoret i situasjonen på flere av områdene, er det i hvert fall nå slik at ingen kan si at de ikke visste.

Som folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner vet man at infrastrukturen er helt grunnleggende for at samfunnet skal fungere, næringstransportene komme fram på veiene, folk skal ha rent vann og for at bygningene skal ha inneklima til å leve med.

Men hvorfor er det ikke like høyt på den nasjonale dagsordenen som oljefondet og finansiering av framtidige pensjoner, eller behovet for å løse utfordringene med nok hender til morgendagens omsorgsoppgaver?

Når regjering legger fram perspektivmeldinga, er det et hovedfokus på at landets infrastruktur på vitale områder kan bryte sammen, eller har en tilstand som ikke kan akseptere? Stilles det spørsmål om hvordan morgendagens infrastruktur skal kunne løse våre oppgaver?

For i dag har fire av de 12 områdene – fylkesveier, kommunale veier, kommunale bygg og statlige helsebygg – en tilstand som ikke holder mål,  og utviklingen går nedover, skal vi tro «State of the Nation». Det gjør jeg.

Som fylkespolitiker vet jeg at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier er formidabelt, og at det ikke lar seg løse uten at staten Norge foretar et nasjonalt løft og legger milliardene på bordet. Det samme gjelder kommunale veier.

Jeg vet også at uten at det nasjonalt settes øverst på dagsordenen, så vil kommuner og helseforetak slite med å løfte bygningsmassens tilstand.

Hvorfor? Jo enkelt og greit fordi utfordringene er så formidable, at det må bli en prioritert oppgave nasjonalt å få landets offentlige bygg og veier i en tilstand der de faktisk fungerer slik de skal.

Noen sier at politikere ikke blir valgt på å prioritere vedlikehold og opprusting, men på nyinvesteringer og snorklipping. Jeg tror både at de tar feil, og tvert imot at dagens og morgendagens velgere kan straffe hardt de som ikke prioriterer vedlikehold og opprusting.

Jeg tror at de som vil gjennomføre tidenes opprusting av de fire områdene som er i en kritisk tilstand, vil få anerkjennelse og respekt. Man må bare tørre å løfte det høyt nok på agendaen.

Så spørsmålene blir da, vil et flertall på Stortinget etter valget prioritere å gjøre det? Er det mulig å forestille seg et nasjonalt, tverrpolitisk løft, ikke bare med uttrykt vilje og symbol, men faktisk prioritering og flere tusen milliarder på bordet de neste tiårene til landets infrastruktur og offentlige bygg, til forsterket vedlikehold og opprusting? Det hadde vært noe, det.