Ordførerbråk etter dristig skattepolitisk snuoperasjon

For noen dager siden var jeg på det tradisjonsrike Dyrøyseminaret i Midt-Troms. Der var også kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. Han hadde tatt turen for å få innspill til arbeidet med en ny distriktsmelding. Stemningen var god. Det kom en rekke forslag til ny distriktspolitikk. Ikke minst fra alle Senterparti-ordførerne i havbruk- og kraftkommuner i regionen.

Flaks for Gjelsvik at seminaret ikke var etter at regjeringspartiene lanserte sin omfattende pakke med nye grunnrenteskatter på havbruk, vann og vindkraft og ekstra høyprisbidrag fra kraftinntekter. Da hadde seminaret handlet bare om én ting: De uheldige virkningene av økte skatter på disse ressursbaserte næringene i distriktene.

Regjeringspartienes – og da spesielt Senterpartiets – snuoperasjon i synet på slike ressursskatter, er oppsiktsvekkende, selv om forklaringen, behov for nye inntekter utenom oljefondet, er forståelig.

Det er flere år siden de politiske partiene la vekk forslaget om grunnrente på havbruksnæringen. I slutten av august dristet inntektssystemutvalget seg til å foreslå at 10 prosent av disse ressursinntektene skal inn i inntektssystemet. Der kan de omfordeles gjennom inntektsutjevningen. Det tok fem minutter før Sps kommunalpolitiske talsperson Heidi Greni hadde avlyst forslaget.

En knapp måned seinere legger altså regjeringen, med hennes egen finansminister og partileder i spissen, fram en bukett av grunnrenteskatter. De snur opp ned på alle kalkyler og regnestykker for investeringer og utvikling i kraftproduksjon og havbruk. De slår inn i en rekke kommunebudsjetter. Det utfordrer synet på rettferdig omfordeling.

Regjeringen har satt ny rekord i utredningen av et nytt skatteregime. Og fordi mye av innholdet er børssensitivt, har det ikke vært mulig å forankre dette i partiorganisasjonen og ordførerkorpset.

Det er selvsagt få som synes synd på havbruksaktører som har høstet profitt på maritim matproduksjon langs kysten, enten de det er familieeide selskaper eller representerer noen av de største, dels utenlandske eide, aktørene. En grunnrenteskatt her har vært utredet. Men selv uten den, er bidraget til lokal og regional aktivitet omfattende. Ringvirkningene er store. Leverandørindustrien til sjømatnæringen vil merke det. Aktiviteten gir i dag også kroner i kommunekassa gjennom Havbruksfondet.

Spørsmålet er hvordan denne endring av skatteregimet slår ut. Nye skatter på toppen av en skjerpet formuesskatt og ny verdifastsetting av oppdrettskvoter, merkes også for enkelteiere. Har regjeringen vurdert totalvirkningene av skattegrepene for en sammensatt næring?

Betyr det slutten for en rekke livskraftige lokalsamfunn slik det hevdes? Det er det vanskelig å tro. Så skjørt er ikke Distrikts-Norge. Og mye av skatten skal jo fordeles til kommunene. Men når dette budskapet ut?

Her blir den interne diskusjonen i Senterpartiet, som er tuftet på primærnæringenes interesser, knallhard. Splittelsen ble godt illustrert torsdag. Da stilte en av partiets profilerte distriktsordførere, Salangens Sigrun Wiggen Prestbakmo, i NRKs debattsending for å utfordre sin egen partileder. Men også i Ap merkes presset fra ordførerkorpset.

Om ikke frustrerte lokalpolitikere i havbrukskommunene er nok, får regjeringen også kritikk fra egne ordførere i kraftkommunene.

Nå var riktignok lederen i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), tidligere Bykle-ordfører Jon Rolf Næss, raskt ute med å si at kommuner i sør som har tjent mye, må finne seg i at noe av dette går tilbake til fellesskapet i dagens situasjon.

Hva sier de andre mer enn 160 medlemskommunene i LVK?

Jeg tviler på at ordførerne i de 14 kommunene i Rogaland som eier Lyse kraft er like entusiastisk. Selskapet skrinlegger nå utbygginger som skulle gitt mer av den fornybare kraften vi trenger. Kommunene risikerer mindre utbytte. Ap-ordførerne i regionen får ikke den drahjelpen de nylig ba om fra sentralt hold for å kunne gjøre et godt lokalvalg.

Så skal det regnes på virkningene skatteendringene har for kommuner med konsesjonskraft, inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg og ekstraordinære kraftinntekter fra eierposisjoner. Her blir de lokale utslagene store. KS mener kommuneøkonomien i sum svekkes av skattepakken. Kostnadsveksten er solid i sektoren.

Krysspresset regjeringen opplever illustreres perfekt av at også byrådet i Oslo, med en byrådsleder fra Ap og finansbyråd fra MDG, fortviler over at de får litt mindre ekstraordinære kraftinntekter. Byrådet har sagt at det aktivt vil motarbeide forslaget.

Når by og land i Senterpartiet og Arbeiderpartiet går hånd i hånd mot grunnrenteskatt, er det ikke lett å styre landet. Hvor ble det av diskusjonen om omfordeling og bidrag til fellesskapet? 

Ingen kan uansett lenger beskylde Støre og Vedum for ikke å utvise politisk handlingskraft.

Samtidig må disse nye skattene sees i sammenheng med hele statsbudsjettforslaget. Det kommer 6. oktober. Da får vi flere svar på hva som blir det kommunale handlingsrommet neste år, hvor det kuttes og hvor de smertefulle diskusjonene om prioritering kommer.