Se ut av vinduet selv om barometeret sier regn!

Vanlige barometre, sånne som du henger på veggen, måler kun lufttrykk. De må ikke endres på, selv om været skifter. De er velsignet enkle å forholde seg til. «Pent» eller «Regn».

Kommunebarometeret, derimot, måler trykket på 157 nøkkeltall. Og hvis vinden snur, må barometernåla kalibreres, igjen og igjen.

I fjor byttet vi ut «Miljø» med «Klima og natur». Vi nærmest endevendte listen over nøkkeltall for å komme oss nærmere hverdagen til den enkelte kommune.

Nye «Klima og natur» kom med et sett med nøkkeltall som favnet bredere. Den nye sektoren gir et sterkt forbedret mål på kommunens egne tiltak. De nye tallene er lettere å påvirke for den enkelte kommune. For eksempel er det lagt større vekt på naturforvaltning, økologisk tilstand i lokale vassdrag, tilrettelegging for miljøvennlige samferdselstiltak og om kommunen selv har tatt initiativ til å søke om Klimasats-midler.

I år er turen kommet til pleie og omsorg. Sektoren har vært gjennom en betydelig utvikling, og det er på høy tid å bytte ut noen av nøkkeltallene. Indikatorer som var relevante for bare ti år siden, har med tiden blitt mindre interessante.

Kostra måler for eksempel fortsatt timer med fysio- og ergoterapi i institusjon, i en tid der slike tilbud i økende grad tilbys andre steder. Kommune-Norge styrer ikke mot de samme målene som tidligere. Sykehjemmene er i dag stort sett forbeholdt dem med omfattende pleiebehov. Rehabilitering tilbys i større grad andre steder, for eksempel i hjemmet.

Med andre ord er det slik at ikke alle forhold ved tjenesteproduksjonen fanges opp av Kostra. Vi må derfor se til andre kilder for å fylle ut bildet.

Det finnes nok av enkeltstudier, undersøkelser, nasjonal statistikk og avsluttede tidsserier. Men disse egner seg dårlig som datagrunnlag i Kommunebarometeret. Fordi Kommunebarometeret sammenligner tall over flere år, er vi avhengig av komplette datasett som utarbeides årlig. Det gjør at datatilfanget dessverre er mer begrenset enn vi skulle ønske.

For pleie og omsorg har vi i år valgt å trekke inn flere tall fra Helsedirektoratet. De nasjonale kvalitetsindikatorene (NKI) er et godt supplement til Kostra, og er godt egnet for Kommunebarometeret. De samles inn og presenteres hvert år, og er et viktig styringsverktøy. De NKI-baserte nøkkeltallene gir nye perspektiver, og vi håper de bidrar til å gjøre Kommunebarometeret mer treffsikkert.

Med forbedringen av tallgrunnlaget kommer også noen praktiske utfordringer. NKI-tallene publiseres ikke før senere på sommeren, etter at foreløpig barometer er publisert. Vi har derfor lagt inn verdier fra året før som en midlertidig løsning, i påvente av ferske data. Dette er tydelig markert i tabellene. Dette betyr at fullstendig oversikt over pleie og omsorg, som er én av de to tyngste sektorene i barometeret, ikke foreligger før mot høsten.

Endringene i «Pleie og omsorg» er ikke den eneste forbedringen i år. Vi har lagt til en helt ny seksjon i rapporten der vi fokuserer på sektorer og nøkkeltall hvor kommunen din er «annerledes» i forhold til de andre.

Vi har plukket ut unike nøkkeltall fra kommuner der de har det vi kan kalle et uvanlig resultat hvis vi sammenligner med resten av Kommune-Norge. Ofte kan nettopp disse ulikhetene gi interessant informasjon.

Som med all annen statistikk, må tallene settes i kontekst. Noen ganger er forklaringen på forskjellene åpenbare og kanskje ikke så spennende. Andre ganger gir den grunn til grundigere analyse.

Når vi om høsten kårer en vinner av Kommunebarometeret, vet vi samtidig at rangeringen ikke alltid er rettferdig for alle kommunene. Vi er klar over at tallene har svakheter. For eksempel kan individuelle forskjeller i struktur og organisering innenfor en tjeneste slå negativt ut på viktige nøkkeltall.

Statistikken, enten den kommer fra Kostra eller andre steder, fanger ikke opp alle slike lokale forskjeller. Men Kommunebarometeret representerer noe mer og viktigere enn hva totalrangeringen måtte utløse av jubel eller forargelse.

Kommunebarometeret måler trykket på Kommune-Norge over 12 veldig ulike sektorer. Å la én pil oppsummere et såpass mangefasettert bilde, er i grunnen litt håpløst.

Nettopp derfor lar vi Kommunebarometeret også gi et vindu inn til de underliggende dataene. Vi publiserer sektorrangeringer, poengsummer, rådata og utregninger. Og det er her mange abonnenter har funnet gullet. Det ligger ikke i totalrangeringen, men i hvordan spesifikke nøkkeltall slår ut i forhold til andre kommuner, i sektorer hvis tjenesteledere og andre gjerne har oversikt nok til å sette tallene i kontekst, forstå forutsetninger og se nyanser.

For det er jo gjerne slik, at selv om barometeret på veggen hjemme viser «regn», så tar man en titt ut av vinduet før man trekker på seg regnbuksa.