Verdier for vår tid

Pandemien har vist hvor sårbare vi mennesker er på mange områder, både hver for oss og sammen.

Den har også vist hvor avhengig vår velferd er av verdiskapingen vi både har hatt og den som trengs framover.

Verdiene fra Hans N. Hauge sin tid, med fokus på menneskets uendelige verdi, arbeid og gode arbeidsvilkår, likestilte muligheter for alle, verdiskaping og ansvar for andre sitt ve og vel, er aktuelle som aldri før.

En lærerik og spennende del av jobben min som ordfører har vært å følge et lokalt næringsliv i sterk vekst og se hvordan virksomhetene drives med fokus på både bedriftsutvikling, de ansatte og hele lokalsamfunnet.

I årene som ordfører og nå som stortingskandidat, har jeg engasjert meg i hvordan vi kan få til gode samarbeid mellom det private næringsliv, akademia og det offentlige. Å sikre og skape nye arbeidsplasser og nye næringsveier, er svært viktig for å sikre folks velferd. Men også utvikling av gode samarbeidsmodeller mellom det offentlige og næringslivet blir viktig for å sikre velferd og gode lokalsamfunn framover.

Her har vi noe å lære av Hans N. Hauge, kanskje den største samfunnsbyggeren vi har hatt i Norge.

Mye av det vi ser av den store verdiskaping langs kysten vår, kommer fra virksomheter med røtter 250 år tilbake i tid, fra Hans Nielsen Hauges virke og den haugianske bedrifts- og samfunnsbyggingen. Hauge var en næringslivskar som gjennom sin kristne tro så verdien av et bærekraftig næringsliv i et solidarisk samfunn.

Det er den dag i dag tydelige spor også i min hjemkommune og i Møre og Romsdal etter Hauges virke.

Et levende eksempel her lokalt er Devold-fabrikken i Ålesund-regionen. Devold-fabrikken har sine røtter i industrialiseringen og haugianismen på slutten av 1700-tallet. Den ble grunnlagt i 1853 med grunnlag i Niels Devolds fabrikk fra 1816, som var en av landets første trikotasjefabrikker.

Dette var en av de første industribedrifter i Europa som hadde hydroelektrisitet, telefon og glødelampe. Som et av landets første kraftverk for elektrisk strøm, ble Devold-fabrikken i en periode selvforsynt med strøm. Devold ble på sett og vis den som både «skrudde på lyset» og «slo på tråden» på Sunnmøre. I dag er har vi mange selskap med utspring i Devold.

Haugianeren Peter Møller, Møllers trans far, er et annet godt eksempel. Peter Møller var blant verdens første Omega 3-produsenter med sitt trandamperi her i Giske kommune i 1852. Hans omtanke for folks helse og kår, og måten han brukte sine evner og ressurser for andre på, er et lysende eksempel på hvordan næringsutvikling kan være mye mer enn å skape egen rikdom.

Disse er to av mange eksempler på hvor viktig mye av det haugianske virke ble for den rike verdiskapingen, fiskeriutviklingen og den store eksporten vi har i Møre og Romsdal og i landet vårt i dag.

Hauges samfunnsvisjon var solidarisk, samtidig som han vektla individet. Hauge var i praksis en foregangsmann for velferdssamfunnet Norge. Han la vekt på alles personlige ansvar for å bruke sine evner og talenter i det godes tjeneste.

Til sammen skapte dette en endring i mentaliteten til store deler av folket som var viktig i demokratiseringen av Norge på 1800-tallet. Hauge og haugianerne løftet fram viktigheten av god allmennkunnskap i befolkningen og drev en omfattende lese- og skrivetrening, samt fagopplæring.

Hauge var også opptatt av samfunnsansvar og gjorde seg til talsperson for arbeideres rettigheter: Arbeidsgiver hadde plikt til å gi arbeidere rettferdig lønn til rett tid.

Ofte så Hauge nye muligheter for næringsvirksomhet på stedene han besøkte. Motivasjonen for å starte bedrifter var primært å få folk ut av lediggang og fattigdom. Han ledet selv etableringen av mer enn 30 bedrifter, blant annet spinnerier, gruveselskap, trykkerier, bokbinderier, rederier, saltkokeri og handel.

Hauge hjalp også til med finansiering eller rekruttering av ledere til etableringen av en rekke andre bedrifter.

Vi står i dag overfor store utfordringer, og næringslivet spiller en nøkkelrolle. Vi må omstille norsk økonomi for å møte klimautfordringene med en bærekraftig forvaltning.

Vi trenger næringslivsfolk, akademia og folkevalgte som ser helheten og mennesket, og vi trenger myndigheter med fokus på å utvikle gode samarbeid og rammevilkår. Vi å ha rammer og muligheter for at alle gode krefter, evner og ressurser kan komme til nytte både lokalt og globalt for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Historiene og resultatene vi kan se etter Devold og Møller og mange haugianske aktører, er gode eksempler som viser hvor viktig det er å ha et helhetlig samfunnsperspektiv med mennesker i sentrum og å forstå tiden en er i.

Vi trenger et næringsliv som tar forvalteransvaret på alvor, slik Hauge gjorde: Et næringsliv som ikke har økonomisk profitt som eneste mål, som utøver samfunnsansvar og viser omtanke for sine ansatte, som tar ansvar for sin næringskjede og viser forståelse for at vi alle må ta et personlig ansvar for andre.