Her er nøkkeltallene og metoden for 2015-barometeret

Kommunebarometeret. Lurer du på hva som ligger til grunn for Kommunebarometeret 2015, og hvorfor vi har satt sammen målingen? Les denne metodebloggen for å få svar!
Kommunebarometerets far, nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen forklarer her hvordan Kommunebarometeret er skrudd sammen. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

1. Hva er Kommunebarometeret?

Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 123 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere – særlig lokalpolitikere – en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for 2014. I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

2. Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette?

Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer – for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an.

3. Kan slike rangeringer egentlig fortelle noe som helst?

Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Derfor er det også viktig å se sammenhenger, og ikke stirre seg blind på tabellplasseringen. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er til dels store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. Vi ser også at flere klarer å kombinere stram pengebruk med omfattende tilbud til brukerne.

I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten.

4. Hvordan setter redaksjonen karakter?

De 5 prosent beste innen hvert nøkkeltall får beste karakter; 6,0. De 5 prosent dårligste får laveste karakter; 1,0. Resten av kommunene får karakter ut fra om deres nøkkeltall ligger nærmest de beste (bedre enn 3,5 i karakter) eller nærmest de dårligste (under 3,5 i karakter).

5. Hvordan er de ulike nøkkeltallene vektet?

Hver sektor har fått en viss vekt. Grunnskole og pleie og omsorg utgjør samlet 40 prosent av barometeret. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Vektingen er skjønnsmessig gjort, men må til for å skille mellom de viktige nøkkeltallene og de som er interessante, men relativt sett lite viktige.

6. Hvor er de største svakhetene?

Noen kommuner kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data – nå i mars mangler ikke minst 66 kommuner økonomitall. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data. Ellers er den største svakheten at interessante faktorer ikke blir målt i det hele tatt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner.

Her er de 123 nøkkeltallene som er i bruk i 2015-barometeret

Kode Forklaringstekst Kilde Siste data

Grunnskole (20 % vekt i barometeret totalt)

I all hovedsak er det resultater som teller klart mest i denne sektoren, men vi bruker også noen andre nøkkeltall - som trivsel og spesialundervisning.

GSK1 AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren). Alle år teller like mye. Kostra 2014
GSK2 AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) Kostra 2014
GSK3 FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %). 2014-data publiseres i juni. Uklart om det der vil komme kommunefordelte tall - i så fall blir endelig utgave oppdatert med disse. FHI 2013
GSK4 5. trinn: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %). Alle år teller like mye. På grunn av omlegging fra 2014 er tidligere års gjennomsnitt endret til den nye skalaen som Utdanningsdirektoratet bruker. Udir 2014
GSK5 5. trinn: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %). Alle år teller like mye. Udir 2014
GSK6 8. trinn: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %). Alle år teller like mye. På grunn av omlegging fra 2014 er tidligere års gjennomsnitt endret til den nye skalaen som Utdanningsdirektoratet bruker. Udir 2014
GSK7 8. trinn: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %). Alle år teller like mye. Udir 2014
GSK8 9. trinn: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %). Alle år teller like mye. På grunn av omlegging fra 2014 er tidligere års gjennomsnitt endret til den nye skalaen som Utdanningsdirektoratet bruker. Udir 2014
GSK9 9. trinn: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %). Alle år teller like mye. Udir 2014
GSK10 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (10 %) Kostra 2013
GSK11 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %). Kilde er elevundersøkelsen, data er bearbeidet videre av Folkehelseinstituttet. Viser andel som trives godt på skolen. FHI 2013
GSK12 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %). Kilde er elevundersøkelsen, data er bearbeidet videre av Folkehelseinstituttet. Viser andel som trives godt på skolen. FHI 2013
GSK13 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %). Det er vanskelig å si hva som er riktig nivå i hver kommune, ettersom det ikke finnes tall for etterspørsel. I utgangspunktet bør spesialundervisning være noe som forbeholdes spesielle tilfeller. I Kommune-Norge samlet gikk bruken noe ned i fjor. Kostra 2014
GSK14 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %). Hentes fra GSI-tallene. Udir 2014
GSK15 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %). Hentes fra GSI-tallene. Udir 2014
       

Eldreomsorg (20 %)

Sektoren er betydelig lagt om i år, med ambisjon om å ha flere nøkkeltall fra de ulike delene av omsorgstrappa og mindre vekt på det gamle målet om dekningsgrad på sykehjem. Nå belønnes kommuner som for eksempel har mange plasser avsatt til demente, samtidig som øvrig eldreomsorg er hjemmebasert.

ELDRE1 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
ELDRE2 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) Kostra 2014
ELDRE3 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 år (10 %). Ny indikator. Kostra 2014
ELDRE4 PROFIL: Hvor stor andel av eldreomsorgen skjer i hjemmet (andel over 80 år med tjenester som ikke bor på institusjon) (10 %). Ny indikator, erstatter indikator for sykehjemsdekning. Kostra 2014
ELDRE5 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) Kostra 2014
ELDRE6 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) Kostra 2014
ELDRE7 BEHOV: Andel av de over 67 som får bistand og som har stort omsorgsbehov (5 %). Ny indikator, erstatter tidligere indikatorer som gjaldt alle aldersgrupper. Dette nøkkeltallet er mer i tråd med ønsket om å begrense sektoren til eldreomsorg spesielt - og ikke all mulig pleie og omsorg. Kostra 2014
ELDRE8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %). Ny indikator. En usikker indikasjon på befolkningens, særlig de gamles, helsetilstand. Statsbudsjettet 2014
ELDRE9 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) Kostra 2014
ELDRE10 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) Hdir 2. tertial 2014
ELDRE11 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) Kostra 2014
ELDRE12 DEMENTE: Andel plasser avsatt til demente målt mot andel over 80 år som allerede er på sykehjem (5 %). Ny indikator. Fire av fem gamle på sykehjem er demente. Har kommunen tilrettelagt for dem? Kostra 2014
ELDRE13 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %). Ny indikator, eksempel på tilbud som skal øke muligheten for å bo hjemme lenger. Kostra 2014
ELDRE14 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %). Tatt med her siden sektoren brukerperspektiv er borte. Sier bare noe om at det finnes systemer, ikke om kommunen følger opp funnene i undersøkelsene. Kostra 2014
       

Barnevern (10 %)

Sektoren er tilnærmet lik fjorårets, med én liten justering. I all hovedsak er det fristbrudd og bemanning som er de viktigste nøkkeltallene. Nasjonalt sank andelen fristbrudd litt i fjor, og en større andel av barna i barnevernet har utarbeidet plan. Fra og med nå har det også kommet flere nye nøkkeltall i Kostra fra barnevern, noe som kan bety at vi kan utvide sektoren noe i senere barometre.

BV1 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 %) Kostra 2014
BV2 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
BV3 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) Kostra 2014
BV4 UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) Kostra 2014
BV5 UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) Kostra 2014
BV6 TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) Kostra 2014
BV7 TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) Kostra 2014
BV8 SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %)   Kostra 2014
BV9 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) Kostra 2014
BV10 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) Kostra 2014
       

Barnehage (10 %)

Det er få gode nøkkeltall for innholdet i barnehagen. Vi prøver i størst mulig grad å måle de kommunale barnehagene, som kommunene selv har ansvaret for. For eksempel er det stor forskjell mellom kommunale og private barnehager hva gjelder å ansette assistenter med relevant utdanning.

BH1 BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %). Ett årsverk er ca 1.750 arbeidstimer Kostra 2014
BH2 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
BH3 FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (20 %) Kostra 2013
BH4 AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) Kostra 2014
BH5 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) Kostra 2014
BH6 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15 %) Kostra 2014
BH7 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %). Nytt nøkkeltall. Ideen er å gi et bilde av om det er mange uten rett på barnehageplass, som likevel får det. Vi har satt en grense ved minimum 20 barn for å unngå veldig tilfeldige målinger i de minste kommunene. Kostra 2014
       

Helse (7,5 %)

Sektoren sier en del om helsetilbudet til innbyggerne, og vi tar med en del nøkkeltall knyttet til medisinbruk for å indikere helsetilstanden i befolkningen - og kanskje også legenes medisinpraksis. Ikke alt er ting kommunene kan påvirke direkte og umiddelbart, men er elementer som gir store eller små utfordringer som må løses.

HE1 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
HE2 LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) Kostra 2014
HE3 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) Kostra 2013?
HE4 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) Kostra 2013?
HE5 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) Hdir 2014 2. tert
HE6 HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) Kostra 2014
HE7 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) Kostra 2014
HE8 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) FHI 2012
HE9 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) FHI 2012
HE10 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) FHI 2012
HE11 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) FHI 2012
HE12 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Kostra 2014
       

Sosialtjenesten (7,5 %)

Sektoren er vektet litt opp (fra 5 %) etter at brukerperspektiv forsvant fra barometeret. Tidligere var sektoren litt vel lavt vektet, gitt den økonomiske betydningen den har.

SOS1 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
SOS2 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) Kostra 2014
SOS3 STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) Kostra 2014
SOS4 ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) Kostra 2014
SOS5 AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %). Legg merke til at vi her ser to grupper i sammenheng: De som går lenge på sosialhjelp er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Da er denne gruppa mest interessant å vurdere bruken av kvalifiseringsprogram opp mot. Kostra 2014
SOS6 ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %). Her er det også mest relevant å vurdere omfanget av gjeldsråd mot de som går lenge på stønad. Kostra 2014
SOS7 BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) Kostra 2014
SOS8 INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) Kostra 2014
SOS9 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) Kostra 2014
SOS10 KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) Kostra 2014
SOS11 KRISESENTER: Netto utgifter til krisesenter, per innbygger (10 %). Ny indikator som skal vise om kommunen prioriterer krisesenter eller ei. Utgangspunktet er at det er mest sannsynlig at krisesenter er underfinansiert heller enn overfinansiert. Kostra 2014
       

Kultur (2,5 %)

Bibliotektallene er ikke oppdatert med 2014-tall. Nasjonalbiblioteket har lovet at de skal dukke opp innen den endelige publiseringen i juni. Vi bruker noen nøkkeltall fra Norsk kulturindeks utarbeidet av Telemarksforsking.

KUL1 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
KUL2 IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) Kostra 2014
KUL3 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til  aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) Kostra 2014
KUL4 BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) Kostra 2014
KUL5 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) Kostra 2013
KUL6 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) Kostra 2013
KUL7 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) Kostra 2014
KUL8 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) TM 2014
KUL9 MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning)  (5 %) TM 2014
KUL10 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på  kommunens musikk- og kulturskole (10 %) Kostra 2014
KUL11 FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per
innbygger 6-20 år (5 %)
Kostra 2014
KUL12 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) Kostra 2014
       

Økonomi (10 %)

ØK1 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren). Netto driftsresultat justeres for litt “tilfeldige” og delvis kunstige inntekter. Slik er formelen: ( Netto driftsresultat - Netto inntekt F170/171 (premieavvik på pensjon) - Mvakomp. investeringer (t.o.m. 2013) - avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond ) / ( Brutto driftsinntekter - mvakomp. investeringer (t.o.m. 2013) ) Kostra 2014
ØK2 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) Kostra 2014
ØK3 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %). Inkluderer det som står oppført i balansen som udekket merforbruk og mindreforbruk. Kostra 2014
ØK4 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) Kostra 2014
ØK5 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) Kostra 2014
ØK6 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) Kostra 2014
ØK7 INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter
(10 %)
Kostra 2014
ØK8 INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) Kostra 2014
ØK9 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) Kostra 2014
ØK10 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kostra 2014
       

Kostnadsnivå (5 %)

Sektoren er lagt om i år, for å bli lettere å forstå og sammenlikne. Vi bruker netto utgifter innen hver tjenestesektor, korrigerer for utgiftsbehovet og får dermed i prinsippet sammenliknbare kostnader per innbygger. Dermed er det også lett for kommunene å se hvor mye dyrere eller billigere de driver enn andre. De ulike nøkkeltallene er vektet om lag på nivå med de ulike tjenestenes økonomiske størrelse.

ENH1 GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), per innbygger (30 %). Korrigert for elever i private/statlige skoler. Korreksjonen gjøres ved å legge trekket i statsbudsjettet oppå netto driftsutgifter (ettersom trekket tilsvarer hva kommunen i teorien skulle hatt av utgifter til disse elevene). Dernest korrigert for kostnadsnøkkelen for grunnskole. Kostra 2014
ENH2 PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, per innbygger (35 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Kostra 2014
ENH3 BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, per innbygger (15 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for barnehage. Kostra 2014
ENH4 BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for barnevern. Kostra 2014
ENH5 SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for sosialtjenesten. Kostra 2014
ENH6 KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for kommunehelse. Kostra 2014
ENH7 ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for administrasjon. Kostra 2014
       

Miljø og ressurser (2,5 %)

Sektoren har fått nytt navn, og vi prøver å begrense den til rene miljø- og ressurselementer. Ideen er at sektoren skal gi et bilde av om kommunen tar vare på ressursene eller ei, og det lokale miljøet. Ikke alt kan kommunen selv påvirke, men for eksempel kan høy biltetthet gi konsekvenser kommunen må håndtere.

MIL1 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
MIL2 RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (15 %) Kostra 2014
MIL3 SØPPEL: Kilo per innbygger (15 %) Kostra 2014
MIL4 GJENVINNING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) Kostra 2014
MIL5 KLIMA: Plan med fokus på klima (10 %)   2014
MIL6 MILJØ: Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt (10 %) Kostra 2014
MIL7 MILJØ: Biler per 1.000 innbyggere (5 %) Kostra 2014
MIL8 VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) Kostra 2014
MIL9 REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (5 %) Kostra 2014
MIL10 TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (5 %) Kostra 2014
       

Saksbehandling (2,5 %)

Det er få data om saksbehandling. Vi bruker i all hovedsak de samme indikatorene som i fjorårets barometer.

SAK1 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
SAK2 ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) Kostra 2014
SAK3 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) Kostra 2014
SAK4 ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Kostra 2014
SAK5 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) Kostra 2014
SAK6 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) Kostra 2014
       

Vann, avløp og renovasjon (2,5 %)

Ideen med kategorien er å gi et bilde av hvordan kommunen håndterer selvkostområdet. Lave gebyrer gir god uttelling, men det er viktig å se sammenhengen: Lave gebyrer, mye lekkasje og høy alder på ledningsnettet gir samlet sett en dårlig uttelling.

VAR1 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (15 % vekt innen sektoren) Kostra 2014
VAR2 VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) Kostra 2014
VAR3 VANNLEKKASJE: Estimert lekkasje per meter ledning per år (15 %) Kostra 2014
VAR4 STYRING: Andel av husholdningene med vannmåler (15 %) Kostra 2014
VAR5 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (10 %) Kostra 2014
VAR6 FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (10 %) Kostra 2014
VAR7 ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett
(5 %)
Kostra 2014
VAR8 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett  (5 %) Kostra 2014
VAR9 VALGMULIGHET: Antall muligheter for å påvirke renovasjonsgebyr (10 %) Kostra 2014
Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.