Kaprer førsteplassen innen skole for andre gang på rad

Utdanningssjef Bent Andre Kvisle i Tynset synes det er veldig spesielt at kommunen har klart å ta førsteplassen to år på rad, men han legger enda større vekt på de langsiktige resultatene.

– Jeg er faktisk mer stolt av resultatene vi har oppnådd gjennom de siste ti årene. Vi har ikke vært dårligere enn nummer 23, og det underbygger at vi jobber ut fra de målsettingene og de rammene vi har. Det er den langsiktige satsingen som har gitt resultater, sier Kvisle.

Godt omdømme

En av målsettingene kommunen har satt, er å ligge på eller litt over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Utdanningssjefen gleder seg derfor over at det nå er færre elever på laveste mestringsnivå på de nasjonale prøvene. 

Avgangskarakterene for 10. trinn i Tynset ligger også høyere enn landssnittet. Utdanningsnivået til lærerne skal man heller ikke klage på. På ungdomsskolen oppfyller 97 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene. Også på barnetrinnet er det en høyere andel lærere som oppfyller kompetansekravene enn for landet sett under ett.

Kvisle mener kommunen har opparbeidet seg et godt omdømme noe som gjør det lettere å rekruttere dyktige lærere.

– Det er stabile lærerkrefter og stabil ledelse. Jeg registrerer at det mange steder er en veldig turnover på skoleeiersiden, altså for utdanningssjefer og rektorer. Vi har stabilitet både i administrasjonen sentralt og i ledelsen ute på skolene. Det tror jeg også er viktig for å ha ro og stå trygt i det vi driver med, sier Kvisle.

Ingen politisk detaljstyring

Noe av stabiliteten gir han politikerne æren for. Politikerne er opptatte av skolen, men holder seg unna detaljstyringen. Det har gitt forutsigbare rammer for utviklingen av skolen, mener Kvisle.

Kommunen som nå har drøyt 5.600 innbyggere, har fem skoler med ulikt elevgrunnlag. Så langt har det ikke vært noen debatt om skolestruktur. Men det kan hende politikerne nå må forberede seg på å ta akkurat den debatten.

– De demografiske endringene kommer også hit. Vi får færre barn og unge og flere eldre. Jeg tror at politikerne i denne kommunestyreperioden er nødt til å gjøre noen vanskelige valg. Det kommer jeg til å si på budsjettkonferansen nå i oktober. Hva skal prioriteres når det ikke er tilstrekkelig med penger? Jeg kommer ikke til å si at de skal legge ned to skoler. Det blir et overordnet spørsmål om hva slags kvalitet vi skal ha på tjenestene i eldreomsorgen og oppvekstsektoren. Dette må politikerne inn og mene noe om, sier Kvisle.

Svake i engelsk

Krigen i Ukraina har ført rundt 40 nye elever til skolene i Tynset. Det har gitt administrasjon og politikere et slags pusterom fordi det bremser nedgangen i elevtallet. 

Samtidig har de ukrainske elevene gitt kommunen noen utfordringer fordi mange av dem ikke hadde de engelskkunnskapene det ble sagt at de skulle ha, forteller Kvisle. Dessuten er tidligere skolebakgrunn mer variert enn det kommunen trodde da de planla organiseringen. 

Nå merker de også at motivasjonen til elevene er noe ulik avhengig av hvor gamle elevene er. De eldste er opptatt av at de skal tilbake til Ukraina og interessen for å lære norsk kan preges av det, mener Kvisle.

Ja til lekser og pc

Ett område politikerne i Tynset har holdt seg unna, er debatten om lekser. I Tynset gis det lekser, men også leksehjelp. Slik skal det fortsette å være, skal vi tro utdanningssjefen.

– Vi løfter leksedebatten inn i rektorkollegiet. Alle skolene har lekser. Vi prøver å kvitte oss med leksebegrepet for det føler vi er betent, men vi kaller det øvinger eller hjemmeoppgaver. Lekser blir så påtvunget og obligatorisk. Vi prøver å tilpasse det til den enkelte elev. Det er viktig å øve hjemme sier vi. Å øve på noen avtalte ting. Vi er veldig nøye på at det er repetisjon på ting vi har jobbet med på skolen, sier Kvisle.

Skoleoppgaver blir løst både ved hjelp av digitale hjelpemidler og tradisjonelle lærebøker.

– Dette med økt skjermtid har vi sett komme, og det har vi vært bekymret for. Nå har vi nettbrett for alle fra 1. til 4. trinn og chromebook/pc fra 5. trinn og oppover. Vi har fortsatt prioritert den trykte boka i en del sammenhenger. Vi har klart å ivareta begge deler, enn så lenge. Læreplanverket setter krav til oss om digital kompetanse, så vi kommer ikke utenom en digitalisering i skolen. Vi må finne den gode balansen mellom digitale læringsmidler og tradisjonelle bøker, sier Kvisle.

En ikke ubetydelig del av barn og unges skjermtid er tiden med mobiltelefonen. På ungdomsskolen må telefonen leveres inn i skoletiden, så sant mobilen ikke inngår som en del av undervisningen. Mobilfri ungdomsskole har vart tre, fire år nå og er ikke gjenstand for særlig strid.

– For mye mobbing

Digitale verktøy brukes ikke bare til kunnskapsbygging. Tidligere tiders fysiske konfrontasjoner i skolegården har i hvert fall til dels flyttet seg til mobbing på sosiale medier. Statistikken som viser mobbetall, er utdanningssjefen ikke fornøyd med.

– Vi har for høye mobbetall på ungdomstrinnet. De har gått ned sammenlignet med landet for øvrig, men de ligger over gjennomsnittet. Bruken av sosiale medier bekymrer oss. Det skjer veldig mye som går under radaren til både lærere og foreldre.

– Så hva kan skolen gjøre?

– Vi må jobbe med holdninger, det med å anerkjenne, inkludere og ha respekt for hverandre. Vi må også jobbe tett opp mot foreldre. Dette er ikke en sak som skolen klarer å løse selv, jeg tror vi i større grad må samarbeide med politi og helse. Vi må se hele oppvekstsektoren mer i sammenheng enn det vi gjør i dag. Etter pandemien har vi også hatt langt flere elever som har et stort fravær, og da snakker vi om fravær på over 20 prosent. Dette vil bli en utfordring i ungdomsskolen og videregående. Den nasjonale målsettingen om gjennomføring på videregående skole på 90 prosent kommer til å bli krevende framover, sier Kvisle.