Kommunebarometeret: Sentrumsutvikling tar Ulstein til topps

ULSTEINVIK

– Dette var moro, slår Ulstein-ordfører Knut Erik Engh (Frp) fast.

Han smiler fra øre til øre.

Smilene er ikke mindre brede hos varaordfører Stian Skorgen Scheide (H), kommunalsjef for organisasjon og utvikling, Monica Cecilie Torp, og kommunedirektør Verner Larsen.

– Kommunebarometeret er viktig for oss. Vi bruker både det og andre undersøkelser for å se hvor vi kan gjøre det bedre. 1. plass er flott, og kommunen trenger en oppmuntring, sier Larsen.

Etter et par kraftige byks på Kommunebarometeret for noen år siden, har Møre og Romsdal-kommunen vært blant topp ti de siste par årene. Kommunen kan vise til både en 8. og en 2. plass.

Se kommunenes rangering i Kommunebarometeret nederst i saken.

Suksessoppskriften

Tidligere bragder har blitt feiret med kake, men det spørs om ikke Ulstein må sprette champagnen når årets topplassering skal feires.

Den politiske og administrative ledelsen nevner flere ingredienser i suksessoppskriften: Dyktig stab, tett samarbeid mellom administrasjon og politisk miljø, felles planforum som sørger for at alle kommunale planer henger sammen og bygger oppunder hverandre, god dialog med innbyggerne, god geografisk beliggenhet, korte avstander, tett samarbeid med privat næringsliv/eiendomsutviklere og en tydelig strategi for sentrumsutvikling.

300-metersbyen

Det er nemlig ingen tilfeldighet at av kommunens nesten 8.600 innbyggere, er cirka 6.000 bosatt i byen og administrasjonssenteret Ulsteinvik.

Noe av det man legger merke til når man beveger seg rundt i byen, er at mange går rundt med rullator.

– Vi legger til rette for at eldre kan flytte inn til sentrum i leiligheter og omsorgsboliger når de ikke lenger kan bo i eneboligene sine. Her er det kort vei mellom butikker, apotek, kafeer og andre tjenestetilbud. Det gjør at de eldre klarer seg lenger i eget hjem, forteller Engh.

Ordføreren har flere begreper som beskriver kommunens stedsutvikling.

– Tøffelbyen, 5-minuttersbyen eller 300-metersbyen.

Kort forklart betyr det at boliger, arbeidsplasser, butikker og kultur- og fritidsaktiviteter skal ligge innenfor 5 minutters gangavstand fra der innbyggerne bor. Det anslås at rekkevidden for eldre med rullator er 300 meter. For de fleste andre innbyggere er rekkevidden mellom 500 meter og 1 kilometer.

42 sykehjemsplasser i 40 år

Det er særlig innen pleie og omsorg at Ulstein gjør det bra i Kommunebarometeret. Kommunen mener selv at den nå får igjen for å satse på de lavere trinnene i omsorgstrappen.

Kommunen skryter faktisk av å ha det samme antallet sykehjemsplasser i dag som for 40 år siden, til tross for befolkningsøkning. Totalt er det 42 sykehjemsplasser og 124 omsorgsboliger i Ulstein.

– Men det betyr jo ikke at vi ikke har brukt penger på å oppgradere de sykehjemsplassene vi har, sier Engh.

Nøkkeltallene i Kommunebarometeret viser at kommunen får toppskår for moderne og brukertilpassede enerom på sykehjem. Ulstein skårer også poeng for sin høye andel plasser i skjermet enhet, målt mot beboere på sykehjem over 80 år. I tillegg er andelen med fagutdanning forholdsvis høy.

– Det handler ikke bare om økonomi, men også trivsel for innbyggerne. Vi får mange gode tilbakemeldinger, sier kommunedirektør Larsen.

Skolestruktur under press

Utdanning er en annen sektor der Ulstein gjør det godt. Kompetente lærere og høy trivsel blant ungdomsskoleelevene bidrar til det gode resultatet.

I vår behandlet kommunestyret en sak om ny skolestruktur. Prognoser viser nemlig redusert elevtall de kommende årene. Kommunestyret vedtok imidlertid å beholde dagens skolestruktur, i hvert fall så lenge situasjonen er slik den er.

– Vi har et akuttmottak som tar imot flyktninger fra Ukraina. I tillegg har vi blitt bedt om å bosette langt flere flyktninger enn tidligere. Elevplassene kan fort bli fylt opp, sier kommunedirektøren.

Ordføreren legger ikke skjul på at skolesaken skapte reaksjoner mens den sto på. Noe godt har det likevel kommet ut av saken.

– Vi har nå et prosjekt vi kaller «Bolyst», der hensikten er å skape bolyst i de mindre sentrale stedene i kommunen. Dette skal kommunen og innbyggerne samarbeide om, forteller Engh.

Alt er ikke bare fryd og gammen. I likhet med andre distriktskommuner sliter Ulstein med rekruttering, befolkningsnedgang, arbeidsplasser og økonomi.

Kommunegjelden er høy og handlingsrommet begrenset. Kommunen har investert i sentrale omsorgsboliger, nytt skoletilbygg og Ulstein Arena, som også ligger lett tilgjengelig i Ulsteinvik sentrum. Glassbygningen inneholder badeland, idrettshall, klatresenter og bibliotek.

Rolls-Royce-løsninger

Flott – og dyrt, ifølge ordføreren, som i utgangspunktet ønsket seg en noe billigere løsning.

– Men vi er vel alle enige om at Ulstein Arena er et suksessprosjekt, sier Engh.

Ulsteinvik huset tidligere bedriften Rolls-Royce Marine, som i dag heter Kongsberg Maritime. Men kommuneledelsen tilbakeviser at de har latt seg påvirke til å velge Rolls-Royce-løsninger.

– Vi har en del nye bygg med høy standard, men de er bygd etter vanlige krav. Det viktigste er at infrastrukturen er hensiktsmessig, sier kommunedirektør Larsen.

Både ordføreren og kommunedirektøren er enige om at det er nødvendig å få kontroll på økonomien.

Eiendomsskatt ble innført tre år etter at Engh ble valgt som ordfører for første gang, i 2015.

Noen utfordringer må det fortsatt jobbes med, som å få ungdommen tilbake etter endt utdanning og nok jobber til barnefamilier.

Tror på framtiden

Ulstein har lagt bak seg to tunge år, med blant annet koronapandemi og nedlegging av arbeidsplasser. Men ordføreren velger å være optimistisk.

– Jeg ser litt lysere på framtiden nå enn jeg har gjort de siste par årene, sier Engh.