Jevn framgang, men lite rosenrødt i Moldes økonomi

Molde går fram i sju av 12 kategorier i Kommunebarometeret. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet, og kommunen kan vente seg flere innbyggere. Samtidig går tilbake 45 plasser til en 249. plass i pleie og omsorg som utgjør 20 prosent av Kommunebarometeret. Molde har også utfordringer i kommuneøkonomien.

TJENESTER

Kommunebarometeret: Nye Molde ble etablert fra nyttår 2020 ved at Nesset, Midsund og Molde slo seg sammen.

Molde har klatret på Kommunebarometeret hvert år siden 2019. I år klatrer den nye kommunen 31 plasser og plasser seg på 112. plass.

Grunnskole: På årets kommunebarometer klatrer kommunen 18 plasser og ender på en 88. plass. Årsakene er blant annet at andel elever som får leksehjelp på 5. – 7. trinn har økt betraktelig. Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk på alle trinn har også økt.

Helse: Her går Molde fram 128 plasser til en 18. plass. Dekningen av helsepleie-årsverk og jordmødre er blitt bedre. Alle får nå helseundersøkelse innen 1. skoleår og hjemmebesøk innen 14 dager etter fødsel. Molde bruker også mer penger på forebygging.

Sosialtjenesten: I denne sektoren går Molde fram 91 plasser til en 28. plass. Noe av årsakene er at årsverk til økonomisk rådgivning har økt kraftig. Færre unge får sosialhjelp. Andel sosialhjelpsmottakere som får sosialhjelp i lengre tid er også redusert, og flere sosialhjelpsmottakere har en individuell plan.

Åpenhet: Kommunal Rapport lager Åpenhetsbarometeret sammen med Pressens offentlighetsutvalg for å teste åpenheten i norske kommuner. I år rangeres Molde på en 155. plass av totalt 356 kommuner i undersøkelsen. Dette er dårligere enn i 2022, da endte kommunen på en 129. plass.

ØKONOMI

Molde sliter i denne sentrale sektoren. 2021 lå kommunen på 290. plass. I fjor var plasseringen 264. plass, og i år går kommunen tilbake 33 plasser til en 303. plass.

Driftsresultat: Det siste året har kommunenes korrigerte driftsresultat blitt noe svekket. I gjennomsnitt leverte kommunene et korrigert netto driftsresultat på 1,1 prosent i 2022. Da har Kommunal Rapport korrigert for premieavvik, avsetninger til bundne fond og utbetaling fra Havbruksfondet. Molde leverte et korrigert driftsresultat på -1,6 prosent i fjor.

Disposisjonsfond: I 2022 var disposisjonsfondet til Molde på 7,9 prosent av brutto inntekter. Kommunens frie kapital er over 50 prosent mindre enn Kommune-Norges gjennomsnittlige verdi på 15,46 prosent. Det betyr at Molde har mindre handlingsrom enn mange andre kommuner.

Finans: Kommunene brukte i gjennomsnitt 0,37 prosent av brutto inntekter på å dekke netto finansutgifter i fjor, før vi tar hensyn til avdrag. For Molde var dette tallet 1,8 prosent.

NÆRINGSLIV

Kommune-NM: I NHOs kommune-NM for 2023 blir Molde rangert på 47. plass. Kåringen har indikatorer fra næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Kommunen gjør det best i sektoren for kompetanse, med 35. plass. Svakest gjør kommunen det i sektoren for kommuneøkonomi med 162. plass.

Arbeidsledighet: Ifølge tall fra Nav var arbeidsledigheten i Molde 1,1 prosent ved utgangen av oktober. Landsgjennomsnittet for oktober var 1,8 prosent.

FRAMTIDA

Folketall: I Molde bor det litt over 31.000 innbyggere. SSB venter at befolkningen kan minke med omtrent 5,5 prosent fram mot 2043.

Klima og natur: De siste fire årene har Molde redusert sitt klimagassutslipp med 9 prosent. Landsgjennomsnittet er – 3,25 prosent.