Ørland flyr høyere innen både skole og helse

Den nye kommunen går fram i seks av totalt tolv sektorer og er blant kommunene som går mest fram på årets Kommunebarometer. Ørland kan vente seg en befolkningsøkning de neste årene. Men himmelen er ikke bare skyfri for trøndelagskommunen. Ørland går 9 plasser tilbake i kategorien økonomi og ligger på 302. plass. Noe av årsaken er netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter.

TJENESTER

Fra nyttår 2020 ble Bjugn og Ørland slått sammen. Den nye kommunen heter Ørland, og administrasjonssenter er Bjugn.

Kommunebarometeret: Ørland går fram 50 plasser til en 39. plass. Det er den beste plasseringen noensinne for den ferske kommunen.

Pleie og omsorg: Sektoren har en vekt på 20 prosent i Kommunebarometeret, og her går Ørland fram 40 plasser til en 4. plass. Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov øker betraktelig. Det er positivt, forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappen. Andel plasser i skjermet enhet, målt mot beboere på sykehjem over 80 år, øker også mye.

Grunnskole: På årets kommunebarometer klatrer kommunen også 40 plasser i denne sektoren og ender på 103. plass. Mye av årsakene er at andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, har økt betraktelig på alle trinn. Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning på 1. - 7. trinn, har også økt.

Helse: Her går kommunen fram 95 plasser til en 36. plass. Årsakene er blant annet en stor økning i andel av fastlegelistene som er åpne og andel fødte med hjemmebesøk innen 14 dager. Netto utgifter til forebygging per innbygger over 4 år øker også mye.

Åpenhet: Kommunal Rapport lager Åpenhetsbarometeret sammen med Pressens offentlighetsutvalg for å teste åpenheten i norske kommuner. Ørland rangeres for andre år på rad på en på en 1. plass av totalt 356 kommuner i undersøkelsen.

ØKONOMI

I denne sentrale sektoren har den nye kommunen gått tilbake hvert år. I 2021 lå Ørland på 260. plass. I fjor var plasseringen 286. plass, og i år går kommunen tilbake 9 plasser til en 302. plass.

Driftsresultat: Det siste året har kommunenes korrigerte driftsresultat blitt noe svekket. I gjennomsnitt leverte kommunene et korrigert netto driftsresultat på 1,1 prosent i 2022. Da har Kommunal Rapport korrigert for premieavvik, avsetninger til bundne fond og utbetaling fra Havbruksfondet. Ørland leverte et korrigert driftsresultat på – 1,2 prosent i fjor.

Disposisjonsfond: I 2022 var disposisjonsfondet til Ørland på 14,5 prosent av brutto inntekter. Kommunens frie kapital er dermed nesten på samme nivå som Kommune-Norges gjennomsnittlige verdi på 15,5 prosent. Det betyr at Ørland har bittelitt lavere handlingsrom enn de fleste andre kommuner.

Finans: Kommunene brukte i gjennomsnitt 0,37 prosent av brutto inntekter på å dekke netto finansutgifter i fjor, før vi tar hensyn til avdrag. For Ørland var dette tallet 1,62 prosent i 2022.

NÆRINGSLIV

Kommune-NM: I NHOs kommune-NM for 2023 blir Ørland rangert på 190. plass. Kåringen har indikatorer fra næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Kommunen gjør det best i sektoren for demografi, med 78. plass. Svakest gjør kommunen det i sektoren for næringsliv med 241. plass.

Arbeidsledighet: Ifølge tall fra Nav var arbeidsledigheten i Ørland 1,4 prosent ved utgangen av oktober. Landsgjennomsnittet for oktober var 1,8 prosent.

FRAMTIDA

Folketall: I Ørland bor det litt over 10.00 innbyggere. SSB venter at befolkningen kan øke med omtrent 6 prosent fram mot 2043.

Klima og natur: Ørlands klimagassutslipp er redusert med 6,7 prosent. Landsgjennomsnittet er - 3,25 prosent.