Nyheter
Barnevernsleder med faglig tyngde og gode resultater
Gerd Schumann har vært en pådriver i arbeidet med å innføre barnevernsreformen i Aurskog-Høland.Profil 3
– Oj, det var veldig hyggelig, sier barnevernsleder Gerd Schumann i Aurskog-Høland.
Hun legger til at det tross alt er 356 kommuner der ute som sikkert alle har gode kandidater å nominere, og at det derfor er ekstra hyggelig å være blant seks kommuneprofiler som kjemper om årets pris.
Schumann får særlig skryt for å ha startet tidlig med å tilegne seg ny og relevant kompetanse i forbindelse med barnevernsreformen. Samtidig har hun sørget for at de ansatte i barnevernet har fått samme innsikt og kunnskap.
Barnevernslederen har vært opptatt av å prioritere bedre og mer innsats og tiltak i hjemmet. Det har gjort at det har blitt enda tydeligere for alle hvor viktig det er å komme tidlig inn i saker.
Schumann beskrives som en barnevernsleder med faglig tyngde. Hun roses for å ha en klar målsetting med sitt lederskap, noe som gjør at hun på en veldig god måte får med seg fagpersoner i det omfattende endringsarbeidet som reformen krever.
Det blir også lagt merke til at barnevernslederen bruker tid på inkluderende prosesser, og på den måten sikrer at alle som jobber i barnevernet, har et eierskap til mål og tiltak.
Mye tyder på at barnevernslederens nitide jobbing for å et bedre, kommunalt barnevern bærer frukter. Omdømmet til barnevernet i Aurskog-Høland skal ha styrket seg de siste årene, både blant innbyggere, ansatte og politikere. Suksessoppskriften skal være barnevernets evne til å komme tidlig inn i saker og for å jobbe aktivt med å aktivisere det profesjonelle og private nettverket for barnets beste.
Barnevernssektoren i Aurskog-Høland skårer også høyt på Kommunebarometeret, med en 12. plass de to siste årene.
Familie- og barnevernsenheten har økt antall ansatte som jobber med utsatte familier, redusert akuttplasseringene og hentet hjem flere barn fra institusjoner og fosterhjem. Flere barn har fått kontakt med sine biologiske foreldre.
I tillegg har enheten gjennom de siste fire årene hatt et totalt mindreforbruk på 4–8 millioner kroner hvert år.