Garanterer alle søkere læreplass

– Jøssa meg, dette var fryktelig moro.

Slik reagerer Sletten på nominasjonen til Årets kommuneprofil 2021.

Mangelen på læreplasser er ifølge Kunnskapsdepartementet hovedårsaken til at 25 prosent av elevene i videregående skole ikke fullfører i løpet innen fem år.

Videregående utdanning er et fylkeskommunalt ansvar. Likevel vedtok kommunestyret i Trysil i 2016 en generell læreplassgaranti. Flere andre kommuner og fylker har læreplassgaranti, men innenfor et begrenset antall fag.

– Umoralsk

Sletten blir litt forbannet når han snakker om den manglende innsatsen for lærlingene.

– Det er direkte umoralsk at ungdommer ikke skal få avsluttet sin utdanning på grunn av mangel på læreplass. Hadde det vært hvilken som helst annet studieløp, hadde det blitt ramaskrik, sier han.

Kommunestyrevedtaket fra 2016 sier at alle med bostedsadresse i Trysil skal få læreplass, og at ungdomsretten skal legges til grunn. Ungdomsretten gir ungdom rett til tre års videregående opplæring. Den gjelder for alle yrker som finnes i Trysil, men kommunen har også ordnet plass i andre kommuner.

I 2018 ble ordningen utvidet til å gjelde voksenretten. Voksenretten gir alle rett til tre års videregående opplæring fra det året de fyller 25 år.

Kommunen gir 30.000 kroner til bedrifter som etablerer nye lærefag. En ansatt i næringsavdelingen har ansvar for ordningen. Et rekrutteringsforum sørger for samarbeid mellom skolene, kommunen og næringslivet.

– Bør bli nasjonal ordning

Elevene som omfattes av ordningen, må blant annet ha bestått i alle fag, ha maksimalt ti dagers fravær og vise motivasjon og interesse for faget ved et intervju mot slutten av VG2.

For elever som følger grunnkompetanseløpet (grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkesfag eller studiekompetanse), kan det gis tilpasning.

Sletten ønsker at ordningen skal bli nasjonal.

– Jeg skjønner ikke hvorfor ikke andre kommuner og nasjonale myndigheter kaster seg over dette. Vi har jo opplegget klart. Norge mangler tusenvis av fagutdannede. Samtidig mangler mange læreplass. Det henger ikke på greip, sier han.

Dette er de andre kandidatene:

Profil 1: Hege Edvardsen, leder av Romerike krisesenter

Begrunnelse: Hun har ledet arbeidet med å utvikle et likeverdig tilbud til kvinner og menn ved krisesenteret, gjennom et toårig forsøksprosjekt som starter 1. februar.

Profil 2: Rebecca Skauge, leder av vaksinasjonssenteret i Sarpsborg

Begrunnelse: Hun har organisert og ledet vaksinasjonssenteret i Sarpsborg kommune med stø hånd under koronapandemien. Hun har omfavnet innovative løsninger og klart å holde hodet kaldt i kritiske situasjoner.

Profil 3: Synnøve Standal, leder av dokumentasjonssenteret i Lillestrøm

Begrunnelse: Der andre hadde satt på nødbremsen har hun stått prinsippfast på at åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det har gjort Lillestrøm kommune til en av de beste i klassen.

Profil 4: Anders Østensen (Ap), ordfører i Gjerdrum

Begrunnelse: Han er nominert for sin åpenhet og ledelse i den svært krevende situasjonen etter skredet som rammet kommunen en desembernatt i fjor.

Profil 6: Mona Klefsås, leder av lindrende enhet i Hamar

Begrunnelse: Mona Klefsås leder lindrende enhet på Prestrudsenteret i Hamar. Enheten strekker seg langt for å gi døende personer mulighet til å dø trygt og smertefritt hjemme.

Profil 7: Tom Joensen, kommunedirektør i Bremanger

Begrunnelse: Han har siden 2008 ledet den økonomiske snuoperasjonen i Bremanger etter Terra-skandalen i 2006 og 2007. Kommunen er nå på vei ut av den økonomiske svartelisten Robek.

Profil 8: Wenche Grinderud, rådmann i Kongsberg

Begrunnelse: Hun er en erfaren og stødig leder som håndterer både kriseledelse, drift og endring. I år tok hun Kongsberg til topps i Kommunebarometeret.