Nyheter

Brannvesenet er ett av områdene der trøndelagskommunene har tettest samarbeid, viser ny rapport. Også innen landbrukskontor og planadministrasjon er det tett samarbeid i Trøndelag.
Brannvesenet er ett av områdene der trøndelagskommunene har tettest samarbeid, viser ny rapport. Også innen landbrukskontor og planadministrasjon er det tett samarbeid i Trøndelag.

60 færre interkommunale samarbeid etter sammenslåing

Sammenslåing av trønderfylkene har gitt 60 færre samarbeidsordninger. Men fremdeles er det i snitt 35 samarbeid per kommune i Trøndelag.

Publisert Sist oppdatert

«Gjennomførte kommunesammenslutninger har ikke gitt en systematisk effekt på omfanget av det interkommunale samarbeidet. En hovedårsak er at sammenslutningene ikke omfatter alle nære nabokommuner som inngår i sammenhørende kommuneregioner.»

Det er en av konklusjonene i rapporten som er laget av Geir Vinsand i NIVI analyse på oppdrag for Statsforvalteren i Trøndelag.

– Kommunene i Trøndelag er kanskje landets mest innovative kommuner når det kommer til interkommunalt samarbeid. De er gode på tjenestesamarbeid. De siste fem årene har de etablert nesten 300 nye samarbeid, sier forsker Geir Vinsand i NIVI analyse. 

For små sammenslåinger

Han har sett på interkommunalt samarbeid i mange regioner de siste årene. Også i gamle Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Sammenslåing av trøndelagsfylkene og diverse kommunesammenslåinger har gjort noen samarbeid overflødige, men det har også kommet noen nye til.

– Årsaken til at ikke flere samarbeid forsvant, er at sammenslåingene ikke var store nok. At to kommuner slår seg sammen på Fosen, gjør ikke samarbeid med de andre Fosen-kommunene overflødig, sier Vinsand. 

Oppgaveendring og endring i finansieringsordninger av interkommunalt samarbeid har også hatt betydning.

Nesten 300 samarbeid

Per i dag er det 289 formelle samarbeidsordninger fordelt på 38 kommuner. Omfanget på samarbeidet varierer ikke med kommunestørrelse, kommer det fram i rapporten.

Organiseringen varierer også. I rapporten står det:

«To tredjedeler av dagens samarbeid er organisert uten organisatorisk overbygning dvs. som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven og vanlig avtalebasert samarbeid uten spesiell hjemmel. Bruk av selskaper utgjør 19 prosent av alle registrerte ordninger.»

Her er eksempler på hva det samarbeides om:

I Trøndelag finnes det i dag 19 IKT-tjenester, 21 kommunale lønnskontor, 24 regnskapskontor, 32 planadministrasjoner, 34 landbrukskontor, 15 legevakter, 21 kommuneoverleger, 19 barnverntjenester, 22 PP-tjenester, 7 renovasjonsselskaper og 22 brannvesen.

Kommuneloven er for dårlig

Tidligere hadde enkelte kommuner et forpliktende samarbeid om lovpålagte oppgaver på tvers av kommunegrensene. Det kaltes samkommune. Da samkommune-ordningen opphørte 31. desember 2019, fantes det to slike, begge i Trøndelag: Innherred samkommune var et samarbeid mellom Verdal og Levanger. Midtre Namdal samkommune var et samarbeid mellom Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes.

En god del samarbeid ble oppløst da de to samkommunene ble oppløst, blant annet velfungerende plansamarbeid. Det er Vinsand kritisk til. 

Han er mener også at den nye kommuneloven er dårlig når det gjelder tilrettelegging for interkommunalt samarbeid.

– Den nye kommuneloven er beregnet på at alle kommuner skulle gå igjennom kommunereformen, og at det ville blitt færre og større kommuner. Men det har ikke skjedd. Interkommunalt samarbeid trengs. Våre naboland har jo ordninger i sitt lovverk for samarbeid som er langt bedre enn våre, sier Vinsand. Deres kommunelover har regler om kommunale fellesskap, kommunalforbund og samkommuner, som kommunene fritt kan velge som del av det lokale selvstyret.

Rapporten, Interkommunal samarbeid i Trøndelag,  skal presenteres på konferansen Arena Trøndelagden 18.-19. februar.

Powered by Labrador CMS