Annonse
Nyheter
– Noen vil miste et tilbud nær dem
Kommunedirektørene sier ja, ordførerne tja. Spørsmålet er om sammenslåingen gir innbyggerne bedre tjenester. Kommune- og regionreform ett år etter
-Vi må effektivisere fra første dag og har ikke økonomi til å utvide tilbudet. Noen vil miste nære tjenester, selv om det å samle mer fagkompetanse også kan gi bedre tjenester på noen områder, sier ordfører Tone Henøen (Sp) i Hustadvika til Kommunal Rapport.
– Ennå har vi ingen holdepunkter for at innbyggerne har fått bedre tjenester, sier ordfører Tom Myrvold (H) i Ørland.
De er representative for ordførerne som har svart på Kommunal Rapports undersøkelse om de nye kommunene.
Alle kommunedirektører som har svart på spørsmålet, mener kvaliteten på tjenestene er hevet – i alle fall noe – etter sammenslåingen 1. januar. Tre av ti mener dette alt har skjedd« i stor grad». Fire av ti tror tilbudet de neste fire årene vil bli vesentlig bedre enn hva det ville vært uten sammenslåing. (Se grafikk under artikkelen)
– Fagmiljøene har blitt større, vi har flere fagressurser å spille på. Det melder medarbeiderne tilbake om også. Vi har økt kapasitet innen plan- og næringssaker og samspillet mellom kommunen og næringslivet er i utvikling, skriver rådmann Ole-Jørgen Jondal i Ullensvang.
– Vi ser ikke effekten av sammenslåing før det har gått litt tid. Det er ikke gull og grønne skoger, men innstramminger og innsparinger. Folk opplever at løftet om bedre kvalitet på tjenestene ikke blir innfridd. På sikt vil de få bedre kvalitet, men ikke etter ti måneder. Det er krevende for den politiske ledelsen, sier kommunedirektør Camilla Dunsæd i Kristiansand.
Skeptiske ordførere
Ordførerne er slett ikke overbevist. Tre av ti ordførere svarer at de tror kvaliteten på tjenestene i liten grad er hevet siden sammenslåingen 1. januar. Bare 12 prosent mener dette har skjedd «i stor grad».
Sju av ti ordførere tror likevel at innbyggerne – i noen eller stor grad – kommer til å få et bedre tjenestetilbud denne valgperioden, enn de ville gjort i de gamle kommunene. Men to av ti mener dette bare vil skje «i liten grad».
Ordføreren i Hustadvika er blant de skeptiske. Hun forteller at de vil vedta å legge ned en omsorgsinstitusjon når kommunestyret torsdag behandler budsjettet for neste år. Men også skolestrukturen og dagens ordning med jordmortjeneste og helsestasjon både i Fræna og Eide må gjennomgås på nytt, ifølge Henøen.
– Vi har store avstander og dårlig med kollektivtrafikk, så det kan bli utfordrende, sier hun.
- Tror vi skal klare det
– Alle kommuner må effektivisere pleie og omsorg. For oss kommer dette på toppen av sammenslåingen. Kravene til effektivisering er urealistiske. Det er en mismatch mellom forventningene og det vi kan levere, mener Sp-ordføreren i Hustadvika.
Hun tror likevel de skal klare sånn noenlunde å innfri løftene de ga innbyggerne i intensjonserklæringen for sammenslåingen.
– Jeg har tro på at vi skal få det til. Hvis ikke vi klarer det, vil få lykkes. Fræna og Eide har samarbeidet mye fra før og er ikke så forskjellige.
Halvparten av ordførerne tror innbyggerne vil oppleve at løftene de fikk før sammenslåingen, vil bli innfridd «i noen grad». Ytterligere 35 prosent tror innbyggerne vil mene at løftene er innfridd «i stor grad».
15 prosent frykter en hard dom fra innbyggerne når status skal gjøres opp ved neste kommunevalg.
Ordfører Tom Myrvold (H) i Ørland stemte selv for sammenslåingen av Bjugn og Ørland, som regjeringen til slutt gjennomførte med tvang etter neiflertall i begge kommuner. Men han har ingen tro på innbyggerne vil oppleve at intensjonserklæringen, som lå til grunn for folkeavstemningene, vil bli oppfylt.
Han tilhører selv mindretallet i kommunestyret, der flertallet nå vil innføre eiendomsskatt.
– Det er forventet en innsparing på 10 millioner kroner i administrasjonen. I realiteten har utgiftene økt. Å videreføre de to gamle administrasjonene, uten å si opp ansatte, gir ingen som helst synergier. Ennå har vi heller ingen holdepunkter for at innbyggerne har fått bedre tjenester, sier han.
