Overrasket over misnøyen i de nye kommunene

Overføringene fra staten samsvarer i liten eller veldig liten grad med det de nye kommunene ble forespeilet før reformen. Det mener 65 prosent av ordførerne og 39 prosent av kommunedirektørene, som har svart på Kommunal Rapports undersøkelse. (Se faktaboks og grafikk under artikkelen)

Kritikken mot regjeringen målbæres blant andre av Stad-ordfører Alfred Bjørlo (V) og Lyngdal-ordfører Jan Kristensen (H) i Kommunal Rapports ukeavis i dag.

– Regjeringen har undervurdert ressursbehovet i de nye kommunene. Det fungerte greit fram til sammenslåingen. Men så er det et hull i systemet, sier Bjørlo.

– Gulrøttene burde vare lenger. Gevinsten av sammenslåingen får vi først om fem-ti år, sier Kristensen.

• Les også:Mener regjeringen har undervurdert kostnadene (Kommunal Rapports ukeavis)

– Ikke lavere vekst enn andre

Ifølge Bjørlo har Stad og mange andre nye kommuner en «kolossalt presset kommuneøkonomi». 

– Dette må regjeringen ta tak i. Dette handler om troverdighet og framtiden videre for et ellers helt nødvendig kommunereformarbeid, sier han.

Astrup sier han har forståelse for at det har vært en krevende jobb å slå sammen kommuner og etablere de nye kommunene samtidig som de skal håndtere en krevende global pandemi.

«Men det er likevel overraskende at så mange ordførere mener at overføringene ikke samsvarer med det de var forespeilet før reformen. Det hadde vært interessant å vite hvilke løfter de mener ikke er fulgt opp», skriver han i en e-post til Kommunal Rapport.

• Les også:Sliter med de gamle kommunenes pengebruk
• Les også:Passe fornøyd ett år etter sammenslåingen
• Les også: – Noen vil miste et tilbud nær dem

«Lokalpolitikere og ansatte har gjort en god og viktig jobb med å bygge nye og sterkere kommuner for sine innbyggere og sitt lokalsamfunn. Jeg mener at de nye kommunene har et godt økonomisk utgangspunkt for fortsatt å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i møte morgendagens utfordringer. Disse kommunene ser ikke ut til å få lavere inntektsvekst enn andre kommuner i 2021», fortsetter han.

Stoppet ikke investeringer

Kommunal Rapports undersøkelse viser også at mange nye kommuner sliter med investeringer gjort i de gamle kommunene før sammenslåingen.

Kommunalministeren er også opptatt av dette. Ifølge ham har forskning har vist at mange kommuner fattet vedtak om investeringer det siste året før sammenslåingen, som ikke ville blitt fattet dersom kommunen ikke skulle slå seg sammen. 

Astrup viser til lovforslaget regjeringen sendte på høring i 2014. Ifølge forslaget måtte kommuner som skulle slås sammen, få godkjenning fra staten til å gjøre låneopptak og inngå leieavtaler i forkant av kommunereformen. 

«Formålet var å sikre at kommunene ikke gjennomførte uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen. Det kunne forhindret denne typen overinvesteringer, som nå gir flere av de nye kommunene betydelige budsjettunderskudd.

Forslaget møtte mye motstand under høringsrunden, blant annet fra kommunene. Opposisjonen på Stortinget var også svært kritisk, og ba regjeringen trekke tilbake lovforslaget før det ble fremmet. Departementet gikk ikke videre med forslaget», skriver kommunalministeren.

Utreder inndelingslov

Kommunal Rapport har bedt ham forklare nærmere hvorfor regjeringen ikke gikk videre med forslaget, siden de jo hadde flertall på Stortinget. Dette svarer han ikke på.

Han forteller derimot at erfaringene med inndelingsloven blir utredet på oppdrag for KMD.

«Departementet vil bruke erfaringene fra gjennomføringen av sammenslåingsprosessene i det videre arbeidet med å legge til rette for kommunesammenslåinger og når vi videreutvikler virkemidler og veiledningsmateriell. Departementet har selv tatt initiativ til en utredning av erfaringene med kommunesammenslåingene og bruk av inndelingsloven, som snart er ferdig.»

Ifølge Astrup har regjeringen utbetalt nær 1,4 milliarder kroner til dekning av engangskostnader og 875 millioner kroner i reformstøtte til de ny kommunene. I tillegg kommer et infrastrukturtilskudd på 200 millioner kroner og full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd.