Nyheter

Fylkesordfører Arne Thomassen (H) i Agder (t.h.) er mest fornøyd, mens fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Troms og Finnmark er mest misfornøyd. Men de fleste ordførerne i nye kommuner/fylkeskommuner er sånn passe fornøyde snaut år etter kommune- og regionreformen, viser Kommunal Rapports undersøkelse.
Fylkesordfører Arne Thomassen (H) i Agder (t.h.) er mest fornøyd, mens fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Troms og Finnmark er mest misfornøyd. Men de fleste ordførerne i nye kommuner/fylkeskommuner er sånn passe fornøyde snaut år etter kommune- og regionreformen, viser Kommunal Rapports undersøkelse.

Passe fornøyd ett år etter sammenslåingen

Ordførerne i de nye kommunene er sånn passe fornøyd ett år etter sammenslåingen. Men det finnes unntak.Kommune- og regionreform ett år etter

Publisert Sist oppdatert

– Ingen i fylkestinget snakker om hvordan det var i Aust-Agder eller Vest-Agder. Nå er det Agder som gjelder, sier fylkesordfører Arne Thomassen (H) til Kommunal Rapport.

De nye kommunene og fylkeskommunene har fått en tøff start. Mange er langt fra i mål med å bygge den nye kommunen. Det skriver Kommunal Rapports ukeavis i dag, på bakgrunn av vår ferske spørreundersøkelse.

Men sammenslåingen av de to tidligere Agder-fylkene vært svært vellykket. Fylket er passe stort og har fornuftige grenser. Både innbyggere og politikere føler tilhørighet til det nye fylket, mener Thomassen.

Kollega Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Troms og Finnmark opplever situasjonen helt motsatt.

– Størrelsen på den nye fylkeskommunen er på ingen måte funksjonell ut fra avstander, ulikheter og geografi. Dette viser seg i at alle prosesser som handler om samordning og koordinering. De framstår som tungvinte, innebærer motstand i alle ledd og liten mulighet til å skape noen forankring, skriver han.

Den sterke motstanden blant både innbyggere og folkevalgte gjør at sammenslåingen i utgangspunktet har liten sjanse for å lykkes, mener han.

– Glad for kriseerfaring

Prestbakmo og Thomassen framstår som ytterpunktene i Kommunal Rapports undersøkelse. (Se grafikk under artikkelen).

Vi har spurt ordførere og kommunedirektører i de 43 nye kommunene og seks nye fylkeskommunene om hvordan det første året har vært. 

Kommune- og regionreform ett år etter

  • Hvordan har det første året i ny kommune/fylkeskommune vært?
  • Kommunal Rapport har spurt ordførerne og kommunedirektørene i de 43 nye kommunene og seks nye fylkeskommunene som ble etablert 1. januar 2020.
  • Vi har fått svar fra 26 ordførere og 31 kommunedirektører.
  • Det gir en svarprosent på henholdsvis 53 og 63.
  • Resultatene er omtalt i flere artikler fra 10. desember, både i ukeavisen og nettavisen.

Thomassen er den eneste som har opplevd 2020 som mye mindre krevende enn forventet. For Prestbakmo ble det første året i ny kommune/fylkeskommune enda vanskeligere enn han hadde forestilt seg.

26 ordførere og 31 kommunedirektører har svart på Kommunal Rapports undersøkelse. Det utgjør henholdsvis 53 og 63 prosent av de politiske og administrative topplederne i disse kommunene/fylkeskommunene.

Som omtalt i Kommunal Rapports ukeavis i dag, torsdag, har de fleste av opplevd 2020 som et særdeles krevende år. Mange har måttet sette planlagte aktiviteter til side for å håndtere koronapandemien. 

– Jeg er veldig glad jeg har erfaring i krisehåndtering fra mine 18 år i uniform, i politiet og utenrikstjeneste. Vi har stått i krise lenge nå, sier kommunedirektør Hans Erik Utne i Holmestrand til Kommunal Rapport.

Lunkne ordførere 

Ordførerne framstår som mer lunkne til sammenslåingen enn kommunedirektørene. Bare fire av ti ordførere som har svart på spørsmålet, mener den har vært vellykket i stor eller svært stor grad. Hele ni av ti kommunedirektører er derimot godt fornøyde. (Se grafikk under artikkelen)

Ordfører Torgeir Dahl (H) i Molde tilhører flertallet av ordførerne som mener sammenslåingen bare har vært vellykket «i noen grad». Ulike politiske kulturer og i det nye kommunestyret og at posisjonen bare har en stemmes overvekt, er hans forklaring.

– Burde hatt med Aure

Sju av ti kommunedirektører og seks av ti ordførere som har svart på undersøkelsen, mener den nye kommunen i stor/svært stor grad har en hensiktsmessig størrelse og geografi.

Å lage Heim kommune av Hemne, Halsa og en tredel av Snillfjord, er ingen enkel oppgave, ifølge ordfører Odd Jarle Svanem (Sp).

– Som ordfører i den mest avanserte sammenslåing i Norge, er det klart utfordrende med forskjellige politiske kulturer. Vi har flyttet fylkesgrensen og delt en kommune i tre. I tillegg har vi noen i kommunestyret som fortsatt jobber for at denne sammenslåingen ikke skal lykkes, skriver han i en kommentar til Kommunal Rapport.

Heller ikke rådmann Torger Aarvaag mener Heim er en naturlig enhet.

– Den frivillighetslinjen som er ført i reformen har ført til at den nye kommunen ikke er hensiktsmessig inndelt. Hos oss burde det vært med en kommune til – Aure, sier han.

Delingen av Tysfjord mellom Hamarøy og Narvik har gitt begge disse kommunene en dårlig start. Mens Narvik fortsatt nekter å godta sin nye grense, starter nye Hamarøy med et akkumulert merforbruk på cirka 50 millioner kroner.

Nye Volda har ikke den ideelle størrelsen. Men sammenslåingen med Hornindal er likevel vellykket, mener kommunedirektør Rune Sjurgaard. 

 – Planleggingen startet tidlig. Likeverd har vært sentralt i hele prosessen, til tross for kommunenes ulike størrelse. Stødig prosjektgjennomføring, god dialog mellom politikere og administrasjon, åpne og deltakende prosesser og et godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene har også bidratt til et vellykket resultat, ifølge ham.

Gikk bra likevel

Fylkestingene både i Hedmark og Oppland stemte mot sammenslåing. Hedmarkingene måtte også gi avkall på parlamentarisme, da de to fylkene ble til Innlandet. Etter nesten et år synes både fylkesrådmann Tron Bamrud og fylkesordfører Even A. Hagen (Ap) at sammenslåingen «i stor grad» har vært vellykket.

– Jeg synes prosessen har vært ganske god. Forholdet til både politikere og tillitsvalgte har i hovedsak vært godt. Det har vært en spennende ferd, mener Bamrud.

– Det har vært arbeidskrevende. Det er store geografiske avstander og mange kommuner å forholde seg til. Men vi har jobbet med å bygge og forankre det nye fylket. Det er også betydelige ulikheter i kultur og arbeidsmåter mellom de to gamle fylkene, så det har vært viktig å samkjøre dette, sier Hagen.

– Unaturlig grense

Men heller ikke Hagen er så begeistret som fylkesordføreren i Agder.

– Jeg har hele tiden ment at grensen mellom Aust- og Vest-Agder har vært unaturlig, sier Thomassen, som tidligere var ordfører i Lillesand i 16 år.

– Det har vært enormt mye samarbeid over grensen fra før. Men mye skulle godkjennes både her og der før det kunne gjennomføres. Nå fungerer det veldig bra.

Thomassen mener både fellesnemnda og de tidligere fylkestingene har gjort en god jobb med å forberede sammenslåingen.

– Men hovedæren går til administrasjonen, sier han.

Powered by Labrador CMS