Nyheter
Sliter med de gamle kommunenes pengebruk
Fellesnemnda burde styrt pengesekken i 2019, mener ordførere i nye kommuner som sliter med forgjengernes pengebruk. Kommune- og regionreform ett år etter
– Det hadde vært en stor fordel om fellesnemnda hadde fått myndighet til å legge felles budsjett og økonomiplan for den nye kommunen. Da hadde vi unngått noen investeringer, som ikke ville kommet i samme tempo i dag, sier ordfører Roald Aga Haug (Ap) i Ullensvang til Kommunal Rapport.
– Summen av investeringene som ble gjort i de gamle kommunene, i tillegg til de investeringene vi må gjøre nå, blir tung å bære, sier ordfører Elin Weggesrud (Ap) i Holmestrand.
«Investeringer de avtroppende kommunestyrene foretok i 2019, begrenser mulighetene til å effektivisere og forbedre tjenestetilbudet i de nye kommunene i 2021.»
Det mener 74 prosent av ordførerne og 68 prosent av kommunedirektørene som har svart på Kommunal Rapports undersøkelse.
30 prosent av ordførerne mener de gamle kommunestyrene i stor eller veldig stor grad har gjort vedtak som skaper problemer for den nye kommunen. 23 prosent av kommunedirektørene svarer det samme. (Artikkelen fortsetter under grafikken)
Må kutte 10 prosent
Ett år etter fusjonen av Jondal, Odda og Ullensvang i Hardanger må den nye kommunen redusere driften med 102 millioner kroner – hele 10 prosent. Kommunedirektøren har foreslått å legge ned to skoler og et sykehjem, og å kutte rundt 90 årsverk. Det har skapt mange overskrifter i Hardanger Folkeblad.
Skolene reddes trolig når budsjettet vedtas torsdag. Flertallet (Ap, V, SV, KrF og Rødt) kniper i stedet i alle skoler og barnehager, omgjør sykehjem til omsorgsboliger og tar store kutt i sentraladministrasjonen og IKT.
Ifølge Haug er det flere årsaker til de økonomiske problemene: Lavere overføringer på grunn av en nedgang i folketallet, reduserte kraftinntekter, økte IKT-kostnader, fondsbruk i tidligere kommuner og bruk av fonds i 2020.
– Økonomien hadde vært den samme i de tre gamle kommunene. Men det er vanskelig å få forståelse for at det hadde blitt budsjettkutt også uten sammenslåing, sier han.
– Krigs- og hamstringsutgifter
Ordføreren mener likevel situasjonen i den nye kommunen ville sett lysere ut, hvis de tidligere kommunestyrene hadde samkjørt pengebruken på forhånd. Et forslag i fellesnemnda om å lage felles økonomiplan, ble nedstemt. Haug viser til at Jondal, med 1.100 innbyggere, vedtok å bygge ny skole til 137 millioner kroner før sammenslåingen.
– Dette og andre investeringer drar utgifter, som vi ville ha begrenset om vi fikk styre økonomien de to budsjettårene før sammenslåingen. De har ikke gjort noe galt. Men de gamle kommunestyrene har ikke følt samme ansvar for økonomien i den nye kommunen.
Ordfører Tom Myrvold (H) i Ørland mener inndelingsloven bør endres. Som medlem av Høyres kommunalpolitiske utvalg har han gitt tidligere kommunalminister Monica Mæland (H) følgende beskjed: – De siste to årene før sammenslåingen bør alle investeringer av en viss størrelse forhåndsgodkjennes av fylkesmannen.
– Krigs- og hamstringskostnadene ved å spa ned mest mulig betong i den ene eller andre delen av kommunen før sammenslåing, er store. Nye Ørland er preget av dette, sier Myrvold.
Stadion og flerbrukshall
Også nye Holmestrand sliter med forgjengernes pengebruk.
Før sammenslåingen med Sande vedtok kommunestyret i gamle Holmestrand å oppgradere en idrettsstadion for 30 millioner kroner og å bygge flerbrukshus. Flerbrukshuset skulle koste 20 millioner, men ender på 50 millioner, ifølge ordfører Elin Weggesrud (Ap).
Ønsker lovendring
Kommunestyret i Sande, der hun selv var ordfører, planla på sin side en ny sentrumsskole. Men de utsatte investeringsbeslutningen til den nye kommunen.
– Vi var flere i fellesnemnda som foreslo investeringsstopp i de gamle kommunene det siste året før sammenslåingen. Vi mente det nye kommunestyret burde få prioritere. Men det ble nedstemt av flertallet, sier Weggesrud.
Hun understreker at både skole, flerbrukshall og idrettshall er gode tiltak.
– Vi er opptatt av barn og unge, og disse tiltakene er viktige for dem. Men vi hadde sannsynligvis revurdert økonomien i disse prosjektene nå, siden kostnadene totalt blir så store. Vi er i en situasjon der vi er nødt til å prioritere strengt.
– Jeg skulle nok ønske meg at det nye kommunestyret fikk gjøre prioriteringene av hva som måtte gjøres og hva som kunne vente.
- Les også: Samlet fem kommuner – og håndterte krise
Kommunedirektør Hans Erik Utne i Holmestrand mener inndelingsloven bør endres før neste kommunereform.
– Det hadde vært mye bedre om det nye kommunestyret og formannskapet hadde vært på plass et par år før sammenslåingen. Det er de som skal levere på kommunereformen, sier han.
Han viser til at prosjektorganisasjon og -ledelse ble satt på tidlig i prosessen, mens det nye kommunestyret ikke var på plass før to måneder før sammenslåingen.
– Reformen får skylden
Sunnfjord kommune må kutte 33 millioner kroner i budsjettet for neste år, etter å ha brukt 65 millioner kroner mer enn budsjettert det første året etter sammenslåingen.
– Blant folk og i deler av det politiske miljøet får kommunereformen skylden for den dårlige økonomien. Etter mitt syn er det også andre grunner, skriver Ole John Østenstad i en kommentar til Kommunal Rapports undersøkelse.
Som flere andre viser han til en pukkeleffekt i reformens første år: Økte kostnader, uten at gevinstene kommer like raskt. Men også intensjonsavtalen og vedtak i de tidligere kommunene, endringer i demografi, som har ført til sterkt press på omsorgstjenestene, samt koronapandemien, har bidratt til en krevende økonomisk situasjon, ifølge kommunedirektøren i Sunnfjord.
– Krevende bindinger
Jostein Grimstad overtok som kommunedirektør i Namsos etter sommeren. Han opplever at både intensjonsavtalen og andre forventninger inneholder krevende bindinger, som påvirker mulighetene for standardisering og effektiv drift.
– Kommunestyret har også mye igjen før det er et overordnet organ, som ikke «henger fast» i gamle kommuners tenkning og detaljfokus for å ivareta tidligere historikk, skriver han.
- Les også: Aksjonsgruppe vil ha tilbake Søgne
Til tross for en krevende økonomi, mener både ordføreren og kommunedirektøren i Ullensvang at sammenslåingen har gitt positive effekter. Særlig behandlingen av plansaker og forholdet til næringslivet er styrket, mener de.
– Fagmiljøene har blitt større, det er flere ressurser å spille på. Det melder medarbeiderne tilbake om også, sier kommunedirektør Ole-Jørgen Jondahl.