– Fylkesmannen river kommunen i fillebiter

Møre og Romsdal er fylket hvor Kommunaldepartementet har bedt om flest utredninger av grensejusteringer knyttet til kommunereformen. I dag la fylkesmann Lodve Solholm fram anbefalinger i fem saker.

– Arbeidet med grensejusteringer har vært mye vanskeligere enn kommunereformen. Det har vært små forhold, kommune mot kommune, bygd mot bygd, sa Solholm på pressekonferansen som ble strømmet på NRK Møre og Romsdal.

• Les også:Vil bytte kommune

25 prosent av innbyggerne

Grensejusteringen det var knyttet størst spenning til, og som kan få størst konsekvenser, er den i Gjemnes kommune.

Angvik bygdelag tok initiativ til å vurdere om indre Gjemnes skal bli en del av nye Molde kommune. Det aktuelle området har til sammen 660 innbyggere – 25 prosent av kommunens befolkning. I innbyggerundersøkelsen ønsket et flertall på 57 prosent seg til nye Molde. Svarprosenten var hele 80 prosent.

Fylkesmannen understreket at det hadde vært en svært vanskelig sak, med stor offentlig debatt.

– Kommunestyret i Gjemnes er sterkt imot og mener resten av kommunen ikke vil klare seg. Dette er veid opp mot innbyggerhøringen og andre momenter. Nye Molde vil med Indre Gjemnes bli en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion som gir mulighet for helhetlig samfunnsutvikling, sa Solholm.

Derfor anbefalte Fylkesmannen at Indre Gjemnes blir en del av nye Molde. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

• Les også:Samtaler om nye sammenslåinger

Sterke reaksjoner

Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling (Sp) sier til Tidens Krav at han er skuffet og overrasket. Han mener Fylkesmannen har tatt mer hensyn til et bygdelag og en innbyggerhøring med marginalt flertall enn til et stort flertall i kommunestyret.

– Vi vil nå ta kontakt med stortingsrepresentanter og Møre-benken. Et vedtak om grensejustering for indre Gjemnes over til nye Molde, er jo stikk i strid med kommunereformen. Det er jo ikke meningen å gjøre små kommuner enda mindre og mer sårbare, sier Sjømæling til avisa.

Fylkesmannen sa på pressekonferansen at to av grensejusteringene er så store at de kan vurderes å være en kommunedeling. Forskjellen på grensejustering og kommunedeling er ikke klart definert i inndelingsloven. Dersom en kommune er imot deling, er det Stortinget som skal behandle saken. Derfor er det en liten åpning for å bringe Gjemnes-saken inn for Stortinget.

Fylkesmann Solholm foreslo i 2016 å dele Gjemnes i to.

– Utfordrer fylkets framtid

Kjell Neergaard (Ap) i Kristiansund sier til Tidens Krav at han er sjokkert.

– Dette bidrar til å rive Gjemnes kommune i fillebiter, mener han.

Ordføreren i Nordmøre-hovedstaden Kristiansund reagerer på at Romsdal får en så stor bitt av regionen, og mener grensejusteringen vil få konsekvenser for Nordmøre og hele fylket. Også daglig leder Ellen Engdahl i regionrådet på Nordmøre mener dette kan «utfordre Møre og Romsdal sin framtid som eget fylke», ifølge avisa.

To nordmørskommuner går til Trøndelag med kommunereformen, og flere har tatt til orde for at hele regionen bør gjøre det samme.

Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) sier til Romsdals Budstikke at han er glad for Fylkesmannens anbefaling. Dahl synes Gjemnes kommune bør ta opp igjen forhandlinger om sammenslåing, slik han mener Fylkesmannen oppfordrer til.

Punkt to i Fylkesmannens anbefaling er:

«Dersom Gjemnes kommune i nær framtid gjør vedtak om å ta opp igjen forhandlinger med nabokommunene om sammenslåing bør grensejusteringssøknaden legges på vent».

Neergaard i Kristiansund har allerede tilbudt Gjemnes-ordføreren forhandlinger, men begrunnelsen er å få utsatt grensejusteringen, ikke et uttrykt ønske om sammenslåing. Sammenslåing med Kristiansund – eller Molde – kan være den eneste måten kommunestyret kan holde kommunen samlet.

De andre grensejusteringene 

Den andre grensejusteringen fylkesmann Solholm mente hadde vært vanskeligst er mellom nye Fjord kommune (Norddal og Stordal) og Stranda. Bygdene Norddal og Eidsdal i Norddal kommune ønsker seg til Stranda, og det får støtte av 57 prosent av innbyggerne her. De 488 innbyggere utgjør 29 prosent av Norddals befolkning.

Fellesnemnda i Fjord og kommunestyrene i Norddal og Stordal har gått sterkt imot justering, og mener det vil få dramatiske konsekvenser for den nye kommunen – også økonomisk på grunn av kraftinntekter.

Fylkesmannen anbefaler grensejustering, og begrunner det med innbyggernes ønsker og muligheten for samarbeid mellom de to bygdene og Geiranger.

Også her er det et punkt to i anbefalingen om at justeringen settes på vent hvis det innledes nye forhandlinger om sammenslåing – noe Stranda er positive til.

En grensejustering er også utredet andre veien. Kommunaldepartementet har bedt Fylkesmannen vurdere om Liabygda bør overføres fra Stranda til nye Fjord. Dette omfatter 220 innbyggere – 4,7 prosent av Strandas befolkning. 69 prosent av dem vil fortsette i Stranda, og det er også Fylkesmannens anbefaling.

Fylkesmannen anbefaler videre at øyene Sandøya, Ona/Husøya, Orten, Lyngværet og Flatflesa i Sandøy kommune (nye Ålesund) blir grensejustert over til Aukra kommune. Øya Gåsøya anbefales å bli værende i nye Ålesund. Anbefalingen er i tråd med innbyggernes ønsker.

Fylkesmannen anbefaler at Bjørke og Viddal blir grensejustert fra Ørsta til nye Volda kommune. Dette omfatter bare 115 innbyggere, som er delt omtrent på midten i saken. Ørsta protesterer og argumenterer med tapte kraftinntekter. Fylkesmannen legger vekt på nye transportmønstre og større nærhet til tjenester i Volda. Dersom forhandlinger om sammenslåing tas opp igjen, settes grensejusteringen på vent.

Kommunaldepartementet avgjør

Fylkesmann Lodve Solholm sender nå anbefalingene over til Kommunaldepartementet. 

Det er departementet som avgjør grensejusteringer, men det er altså en vurdering om justeringene i Gjemnes og mellom nye Fjord og Stranda er så omfattende at de skal regnes som kommunedelinger. I så fall er det Stortinget som avgjør når det er uenighet mellom kommunene – slik det er her.  

Kommunaldepartementet har varslet en avgjørelse før sommeren.