To nye vedtak om sammenslåing

Kommunal Rapport oppdaterer reformkartet ukentlig. Kartet er den mest oppdaterte nasjonale oversikten over utviklingen i kommunereformen.

Status for kommunereformen per 13. mai er:

• 16 kommuner har vedtatt sammenslåing (+2)
• 242 kommuner er enige om en intensjonsavtale (+22)
• 44 kommuner forhandler eller har vedtatt å forhandle (-11)
• 54 utreder eller sonderer (-18)
• 72 kommuner har avsluttet prosessen og vedtatt å fortsette som egen kommune (+ 5) 

Vedtok sammenslåing

To kommuner vedtok denne uka å slå seg sammen, samtidig som resultatene av innbyggerundersøkelsene ble klart: Mandal og Marnardal. Det var en beslutning i formannskapet i Mandal, men det er liten tvil om at det vil bli bekreftet i kommunestyret.

De to sender med sine vedtak et klart signal til Lindesnes, om at de gjerne vil ha dem med i en ny kommune. I folkeavstemningen i Lindesnes 14. mars stemte 57 prosent nei til sammenslåing, men bare 40 prosent deltok. 26. mai skal kommunestyret ta stilling til sammenslåing.

Denne ukas innbyggerhøringer har gitt ganske klare svar. I Klæbu sa et flertall i folkeavstemningen ja til å slå seg sammen med Trondheim.

Folk ga de folkevalgte et ganske klart råd i Røyken og Hurum også: Velg Asker framfor Drammen. I innbyggerundersøkelsen i Asker ønsket derimot flest å fortsette som egen kommune, og Røyken og Hurum er ikke foretrukne partnere.

Asker, Røyken og Hurum inngikk likevel en intensjonsavtale om sammenslåing tirsdag denne uka, etter å ha forhandlet siden 15. april. Dersom de tre slår seg sammen, skal den nye kommunen hete Asker. Administrativ og politisk ledelse skal også holde til i Asker. Kommunen vil få 91.000 innbyggere.

Mot slutten av forhandlingene var det diskusjon om sammensetningen av fellesnemnda, men det ble enighet om at den skal bestå av tre representanter fra hver kommune.

– Vi ser i denne avtalen konturene av en ny, helt unik kommune med en lang opplevelsesrik kystlinje, naturmangfold, kulturhistorie og en beliggenhet strategisk plassert i Oslo-regionen, sa Asker-ordfører Lene Conradi (H) da avtalen ble presentert.

Stavanger og Bodø

Tirsdag signerte ordførerne i Rennesøy, Finnøy og Stavanger intensjonsavtale om å lage en ny kommune. Øykommunene har også en avtale med Randaberg og Kvitsøy om Utstein kommune. Stavanger har en avtale med Sandnes og Sola, men folkeavstemningene 30. mai ender trolig med nei i hvert fall i Sandnes. Så øyalternativet kan være Stavangers siste mulighet til utvidelse.

– For Stavanger er det veldig viktig å ha flere næringsbein å stå på. Da er både Finnøy og Rennesøy veldig viktige i forhold til næringsareal. Vi kan utvide både landbruk havbruk og fiskeri, sa Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) ved signeringen.

En ny Stavanger kommune skal arbeide langsiktig for å skaffe støtte til «Øyfast»-prosjektet, som skal gi bebodde øyer i Finnøy fastlandsforbindelse til Nord-Jæren.

Rennesøy og Finnøy skal beholde bibliotek og kulturskole, og det skal være økonomiske støtteordninger for lag og organisasjoner. Rennesøy skal få et nytt kommunedelsenter og pleie- og omsorgssenteret i Finnøy skal bygges ut som planlagt.

Den nye kommunen skal ha som mål å bli en av tre i landet med lavest gebyrer, avgifter og egenbetalinger. Eiendomsskatt skal bort i de delene av Rennesøy og Finnøy som ikke er bymessige strøk.

I Rennesøy blir det folkeavstemning om de to alternativene 1. juni, i Finnøy 8. juni.

De sju kommunene Værøy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Gildeskål og Bodø signerte tirsdag en intensjonsavtale om en storkommune i Salten-regionen, med Bodø som kommunesenter.

En slik kommune vil bli en av landets største i areal, med stor avstand mellom ytterpunktene.

Det nye kommunestyret skal bestå av 35 representanter, pluss fire representanter for hver kommune som slutter seg til avtalen. Det skal også opprettes lokalstyrer ved direkte valg. Lokalstyrene skal være høringsinstans for kommunestyret i lokale spørsmål og ha beslutningsmyndighet på enkelte områder.

Nødvendige tjenester skal leveres der folk bor, og det skal være lik standard på primærtjenestetilbudet i hele kommunen. Andre fagmiljøer skal samles og styrkes. Avtalepartene er enige om investeringsprosjekter som skal prioriteres i hver av dagens kommuner.

Flere avtaler

Os, Fusa og Tysnes vil gå sammen i Bjørnefjorden kommune, ifølge intensjonsavtalen som ble lagt fram tirsdag. Den nye kommunen vil ha om lag 26.500 innbyggere, hvorav nesten tre firedeler bor i Os i dag. Osøyro blir kommunesenter. Målet er ikke å ha eiendomsskatt i den nye kommunen. Kommunestyret ha 35 representanter til sammen.

Haugesund og Sveio signerte tirsdag en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Den nye kommunen vil få om lag 42.500 innbyggere, hvorav nesten 90 prosent bor i Haugesund i dag. Kommunestyret i den nye kommunen som foreløpig er navnløs, skal ha 55 representanter. Ifølge intensjonsavtalen skal det være kommunedelsutvalg som omfatter nordbygdene i Haugesund og det som i dag er Sveio i Hordaland.

Forhandler

Os i Hedmark har startet forhandlinger med Røros og Holtålen over grensa til Sør-Trøndelag. Styringsgruppa møttes for første gang 9. mai.

Sandnes, Gjesdal og Forsand forhandler om intensjonsavtale, og tar sikte på bli ferdige 25. mai. Det vil i så fall være fem dager før den planlagte folkeavstemningen i Sandnes.

Forhandlinger har startet mellom Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Grue. Odals-kommunene har også hverandre som alternativ, mens Grue også vurderer sammenslåing nordover med Åsnes og Våler.

Forhandlerne i Lesja og Dovre ble enige om en intensjonsavtale om sammenslåing onsdag. Samfunnsutvikling er ett av målene som framheves i avtalen: «En ny kommune skal frigjøre ressurser til nødvendig utviklingsarbeid, slik at arbeidsplasser kan skapes og innbyggertallet vokse.»

Lesja blir politisk og administrativt senter i den nye kommunen, men flere sentrale tjenester skal legges til Dovre. Helsehuset blir på Dombås, og det skal bygges nytt sykehjem i Lesja. Snøhetta ble vurdert som nytt navn på kommunen, men droppet fordi ø-en er vanskelig å bruke internasjonalt. Lesja-Dovre er det foreløpige navnet.

I Finnmark har kommunestyrene i Lebesby og Gamvik vedtatt å avslutte reformprosessen.

Malvik og Røyrvik i Trøndelag har tidligere vedtatt å avslutte reformprosessen, uten at vi har registrert det. Det samme gjelder Hjelmeland og Øksnes.

Kartforklaring

De fem kategoriene som har hver sin farge på kartet er basert på den framdriften i prosessen som er beskrevet i Kommunaldepartementets veileder om reformen. De fleste kommunene følger i hovedsak dette løpet.

Mange steder vil det være glidende overganger mellom de ulike fasene, og de gis ulike navn. På dette stadiet i reformen, kan overgangen fra utredning til forhandlinger være uklar. Noen steder tar den politiske oppfølgingen av utredningen lang tid, andre må gå inn i nye sonderinger for å ta retningsvalg. Vi lar kommuner stå i utredningsfasen inntil de vedtar å sette ned forhandlingsutvalg og starte arbeidet med en intensjonsavtale. Kommuner som vedtar å avslutte reformen etter å ha gjennomført en utredning, rykker tilbake til «ønsker ikke sammenslåing».

Kategoriseringen er basert på vedtak i kommunestyret. Når det står «har vedtatt» viser det til vedtak i kommunestyret. Det er presisert hvis det er formannskapet eller forhandlingsutvalget som har gjort vedtak. Nesten alle kommuner har som ett alternativ å fortsette som egen kommune, og det står derfor ikke oppført på hver kommune.

Datoene for folkeavstemningene er dagen den avsluttes. De fleste avvikler avstemningen over minst to dager, mange har forhåndsstemming over lengre tid.