Tre kommuner skal utrede sammenslåing – kan bli Innlandets største

Torsdag vedtok Vestre Toten at de vil utrede sammenslåing med Østre Toten og Gjøvik, som den siste av de tre kommunene. Blir sammenslåing utfallet, blir den nye kommunen Innlandets største med rundt 60.000 innbyggere.

Da utredning sto på sakslista i kommunestyret på Raufoss, var ordfører Tonje Bergum Jahr (Ap) selv raskt på talerstolen. Hun sang noen strofer av «Det står ein friar uti garden» og konkluderte med at friaren – kommunesammenslåing – ikke blir møtt med tvert nei denne gangen.

– Dette ønsker jeg at vi skal se nærmere på, sa hun.

Da sammenslåing sto på dagsordenen i 2016, sa 61,2 prosent av innbyggerne nei til sammenslåing, i en folkeavstemning der drøyt 38 prosent deltok.

Sp-initiativ fra Østre Toten

I de åtte årene som har gått etter dette, har sammenslåing ikke stått på agendaen, inntil det kom et initiativ fra Sp-representanten Hans Olav Sethne i Østre Toten.

Ordfører Bror Helgestad (Sp) tok raskt ballen videre. Det ble holdt felles formannskapsmøte i de tre kommunene, og det ble utarbeidet et felles forslag om utredning. Både i Gjøvik og Østre Toten ble det store flertall for dette. I Vestre Toten ble vedtaket gjort med 28 mot to stemmer.

– I årene etter 2016 har samarbeidet mellom oss økt, og vi ser en del fordeler ved det. Men vi vet ikke nødvendigvis om dette er det beste for framtida, sier Jahr.

– Vi må tørre å stille spørsmål ved denne typen samarbeid. Blir organiseringen av tjenestene litt fjern fra kommunestyrene? Er vi tettere på hvis ansvaret ligger til egen kommune alene? Dette må vi undersøke nærmere, sier hun.

Frykter utredningskostnadene

Selv om utredning fikk stort flertall i Vestre Toten, var flere representanter kritiske eller usikre.

Noen mente tidspunktet passer dårlig, ettersom Vestre Toten har økonomiske utfordringer, og de frykter at utredningen vil kreve mye tid og penger. Statsforvalteren har lovet 1 million kroner i støtte til utredningen, men vil det være nok?

Hans Petter Olsen (SV) – som støttet utredning – la vekt på at initiativet denne gangen kom nedenfra, i motsetning til i 2016.

– Utredningen vil garantert vise en god del positive og en god del negative sider. Men det er sannsynlig at vi blir en mer robust kommune, sa Olsen.

– Det vil være umulig å regne seg fram til hva som lønner seg og få et svar med to streker under. Dette er et strategisk valg; hvordan utvikle vår felles bo- og arbeidsregion best mulig? Løser vi oppgavene best som én kommune eller sammen? Hvilken kommune blir hørt best, en med 60.000 innbyggere eller 14.000?

Han konkluderte selv med at det er grunn til anta at sammenslåing er mest framtidsrettet med tanke på oppgavene som skal løses, og det å bli hørt.

Leif Kristian Tøftum (R) var skeptisk.

– Politikerne blir fjernere for folk. Hvis rådhuset blir på Gjøvik, og det blir færre representanter, blir det mye lenger vei til de som bor i bygdene. Jeg er redd prosessen er første steg mot sammenslåing, og jeg føler meg litt alene i kampen mot dette, sa Tøftum.

Vi høre andres erfaringer

Politikerne la i sitt vedtak til noen krav til utredningen, som at de ønsker å høre om erfaringene til kommuner som har slått seg sammen.

– Vi har bedt kommunedirektørene, som skal forberede utredningen, om å finne noen som ligner på oss. Det vil være nyttig å høre deres erfaringer. De kan kanskje også si noe om hva som er lurt å utrede, sier Jahr.

Tidsperspektivet er ikke klarlagt ennå.

– Ingen hadde tenkt på dette før valget. Dette var ikke noe vi var forberedt på, sier Jahr.

Hun sier det blant partiene er ulike syn på hvor rask prosessen bør være.

– Noen ønsker at dette skal skje så fort som mulig, med vedtak i inneværende periode. Andre mener beslutning må tas etter neste valg, etter at partiene har tatt standpunkt. Og noen er tydelige på at de ønsker folkeavstemning.