Tror fortsatt på storkommune

Molde har inngått intensjonsavtale med sju nabokommuner om en storkommune på Romsdalshalvøya: Eide, Rauma, Fræna, Midsund, Aukra, Nesset og Gjemnes.

Over 70 prosent av innbyggerne i Molde ønsket naboene velkommen, ifølge innbyggerundersøkelsen, men blant de mange alternativene i nabokommunens folkeavstemninger fikk ikke Romsdalsalternativet størst oppslutning noe sted.

– Med Nesset som svært hederlig unntak, var det utrolig lav valgdeltakelse i folkeavstemningene. Kombinert med opptil fire ulike alternativer, har kommunene behov for å sortere tilbakemeldingene fra innbyggerne. De folkevalgte har ansvaret for å ta dette videre, sier Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) «dagen derpå».

Formannskapet i Molde hadde tirsdag en første runde på resultatene av folkeavstemningene. De vil avvente naboenes oppsummeringer, og ikke ta noe initiativ ennå. Men innbyggerundersøkelsen ga Molde-politikerne mandat til å forhandle videre med en eller flere kommuner som ønsker å lage en ny kommune.  

Andrevalg

– Nesset og Midsund er de mest interessante å ha videre dialog med. Et stort flertall av innbyggerne i begge kommuner ønsker å lage en større kommune. Begge fikk nei fra sine førstevalg, Sunndal og Aukra, og må vurdere Romsdalsalternativet, sier Dahl.

I Nesset stemte 41 prosent for Romsdalsalternativet, i Midsund 23 prosent.

Gjemnes er også åpne for å sondere med Molde, sier ordfører Knut Sjømæling (Sp) til avisa Driva. Han vil også sondere med Kristiansund.

Gjemnes offentliggjorde resultatet av en innbyggerundersøkelse mandag. Den viste at 41 prosent mener det er best å fortsette som egen kommune (4 eller 5 på en skala 1-5), mens nesten like mange (40 prosent) mener Romsdalsalternativet er best. Kristiansund skårer lavere, 34 prosent. Gjemnes skal ha folkeavstemning om ett alternativ 6. juni.

Eide og Fræna var den eneste sammenslåingen som fikk et slags flertall i folkeavstemningene, dersom stemmer på alternativet Eide, Fræna og Averøy inkluderes. I Averøy ble det flertall for å fortsette som egen kommune, så dette alternativet er uaktuelt.

Molde-ordføreren har likevel ikke gitt opp å få dem med i en Romsdalskommune.

– Deltakelsen var lav i begge kommuner, og en ganske liten andel av de stemmeberettigede står bak de ulike alternativene. En grunn til at de har vært skeptiske til Romsdalsalternativet er at Rauma skulle være med, og at det ville bli stor avstand mellom nord og sør i kommunene. Men nå har flertallet i Rauma sagt at de vil fortsette som egen kommune, så det er ikke lenger en problemstilling.

Nordmøre

For Kristiansund er det færre muligheter. Av de fem kommunene de har inngått intensjonsavtale med, ble det klart flertall for å fortsette som egen kommune i Averøy, Tingvoll og Aure.

I Halsa valgte 8,7 prosent Kristiansund-alternativet, mens de fleste vil gå sammen med Hemne, Snillfjord og Aure. I Aure sier 76,4 prosent nei til sammenslåing, men hvis det uansett blir sammenslåing, er dette kystalternativet klart mest populært. Snillfjord skal ha innbyggerundersøkelse om flere alternativer.

Gjemnes er de eneste som holder døra på gløtt for Kristiansund.

Molde-ordføreren tror også ytre hendelser kan få betydning for kommunestrukturen i Romsdal og på Nordmøre. 19. mai skal en rekke kommuner på Sunnmøre ha folkeavstemning om en storkommune rundt Ålesund.

- Kommunereformens vekker til Ålesund var at Molde kunne bli større enn dem. Hvis vi ser at det kan bli en stor kommune rundt Ålesund, vil ikke romsdalingene sitte stille heller. Da er det en ny situasjon, sier Dahl.