Vil legge ned fylkeskommunen

Det viser resultatene fra rådmannsundersøkelsen Kommunal-Rapport.no har gjennomført i sommer.

• 83 prosent av rådmennene som har svart, vil enten legge ned fylkeskommunen eller erstatte den med regioner.
• 7 prosent vil beholde fylkeskommunene som i dag, selv om det skulle bli langt færre kommuner enn nå.
• 10 prosent har ingen mening om spørsmålet.

Blant dem som vil fjerne dagens fylkeskommune, er meningene delte om hele fylkeskommunen skal bort, eller om den skal erstattes av regioner. 44 prosent vil fjerne hele forvaltningsleddet, mens 39 prosent vil ha regioner i stedet.

Naturlig å se på fylkeskommunens funksjon

Fylkesrådmann i Akershus, Trond Bamrud, er ikke overrasket over resultatet.

– I den grad vi får en ny kommunestruktur struktur preget av større kommuner med kraft til å ta ansvar, vil det også være naturlig å se på fylkeskommunens utforming og rolle.

Fylkesrådmannen påpeker at spørsmålet om hvordan man skal organisere Norge et politisk spørsmål.

– Som fylkesrådmann er det min jobb å gi gode råd og lojalt gjennomføre det som vedtas politisk. Jeg er sikker på at det finnes flere alternativer som gir gode løsninger, men synes ikke det er riktig av meg å fremme noe eget synspunkt på dette nå.

Bekymret for videregående skoler

Leder av rådmannsutvalget i KS, Harald Danielsen, frykter at den lokalpolitiske forankringen forsvinner dersom fylkeskommunene legges ned. Han er ikke fremmed for å opprette regionalpolitiske nivåer med større omfang enn dagens fylkeskommuner, men er samtidig opptatt av at nærheten til beslutningene må ivaretas.

– I sin tid innstilte jeg til mitt kommunestyre å støtte overføringen av sykehusene til staten. Det må jeg si at jeg angrer på i dag. Ordningen vi har fått i dag tilsier at det kun er én ansvarlig folkevalgt i hele landet, og det er statsråden. Resten er administrasjon. Det gjør at sykehusene i dag sliter med legitimiteten.

Ved nedlegging av fylkeskommunen er han først og fremst bekymret for den lokaldemokratiske innflytelsen på de videregående skolene.

– Jeg er veldig engstelig for at de videregående skolene vil underlegges et statlig system hvor påvirkningskraften er illusorisk. For meg handler derfor spørsmålet om fylkesstruktur først og fremst om hvem som skal styre de videregående skolene, og hvem som skal ha den politiske styringen, sier Danielsen.

Fordel med politisk nærhet

Bamrud mener det er mulig å ivareta demokratiske behov selv om fylkeskommunen legges ned.

– Det er for eksempel mulig å ha interkommunale løsninger i de tilfeller hvor kommunene selv ikke er store nok.

Fylkesrådmannen mener imidlertid det er viktig at uansett hvordan overbygningen over de videregående skolene rigges, må organisasjonene være store nok.

Bamrud forteller at enkelte kommuner i Akershus ønsket å ta over driften av de videregående skolene for noen år siden. Konklusjonen var at dette ville være ineffektivt.

– Dagens løsning har stordriftsfordeler, knyttet til det å kunne tilrettelegge en struktur med fullsortiment videregående utdanning.

Fylkesrådmannen medgir gjerne at dagens politiske styring har sine fordeler.

– Det er mange fordeler med den løsningen vi har i dag. En av fordelene med å ha politisk styring av de videregående skolene, er at det gir muligheter for skjønn. Inntrykket mitt er at politikerne er veldig opptatt av skolen, følger med og ønsker å være med å legge rammene for hvordan videregående skoler skal utvikle seg.