Økonomisk skrekk i Grue

Livskraftig og levende er Grues motto. En skulle nesten tro det var ironisk ment for årsberetning og tertialrapport gir en litt annen diagnose. Økonomien er ikke døende, men godt over middagshøyden. Gående med rullator er kanskje et mer presist bilde.

Netto driftsresultat i 2023 var på minus 2,3 prosent. Driftsfondet er tomt. Kommunen har kuttet i over 15 år. Det er bare en skole og en barnehage igjen. Grue har vært på ROBEK flere ganger før, og nå nærmer de seg igjen. Hvis ikke omstillingsprogrammet virker da.

Kutt og omstilling

Dagens saksliste handler mest om omstilling som betyr kutt. Kuttprogrammet blir enstemmig vedtatt. Kommunal partistøtte ryker. Mer støtte til det nye museet for skogfinner blir det heller ikke, selv om det ligger i Grue. Interkommunalt samarbeid utvides i håp om gevinster. Kulturskolen mister noen tusen. Anskaffelser stoppes, og ansettelser begrenses. Veier skal privatiseres. Både i år og neste år skal det spares 40 millioner. Prognosen for i år sier at Grue lander på 23 millioner i minus.

Ikke bare er det vanskelig å finne penger. Rapporten har også gjemt seg.

Roman Drazkowski (Ap) måtte lete lenge før han fant tertialrapporten. Det liker han dårlig.

– Jeg fant den til slutt på mail, sier han.

Drazkowski har også problemer med tallene. For hvordan kan det ha seg at merforbruket er på to millioner etter første tertial, men prognosen sier 23 millioner ved slutten av året? Han pleier alltid å ha orden på tallene, men med en ny utgave av rapporten, er vanskelig å forstå.

Kommunedirektør Ole Frode Mikkelsgård forklarer at prognoser kan endre seg gjennom året. Det handler om periodisering av utgifter blant annet.

Ordfører Rune Grenberg mistenker at noen har tatt litt lett på forberedelsene.

– Det er lurt å orientere seg litt før en kommer på møtet. Spør ordfører eller gruppeleder. Det går også an å lete seg fram på kommunens hjemmeside, sier han.

– Rapporten virker tungrodd og uryddig for politikere. Jeg blir frustrert når jeg ikke finner sakene, sier Drazkowski.

Max låneramme

En annen som er frustrert er Frps Erik Ødegård. Han vil vite hva maks låneramme for kommunen er. Det synes han ikke han har fått svar på. Han spør mange ganger.

– Det står i saken. Max låneramme er 55 prosent av inntektene. Vi ligger 20 millioner under, sier Kjetil Dammen (Ap) litt ergerlig.

– Tidligere ordfører Nils Ferdinand Rolsdorph (H) er glad for tertialrapporten, og også han har et tips til sine kommunestyrekollegaer.

– Hvis man leser disse sakene på forhånd, får man mange svar, sier Høyremannen.

Omstillingsprogrammet er omfattende, og Grue har klart å få folket til og engasjere seg med innspill og et stort folkemøte. Hundrevis av forslag til kutt og nye måter å gjøre ting på er kommet inn.

Ikke alle i kommunestyresalen er overbevist om at det vil gjøre Grue livskraftig og levende igjen. Høyres Rolsdorph har en plan B.

– Hvis omstillingsprogrammet ikke fører fram, bør vi utrede sammenslåing, mener han.

Fem i Grue kommunestyre: Hvordan skal Grue løse sine økonomiske problemer?

Flere barn

Grue opplever en økning i barnetallet. Derfor har politikerne vedtatt at de skal bygge en ny barnehage når økonomien tillater det. I mellomtiden må de finne et annet sted å være for å tilfredsstille kravet om riktig antall kvadratmeter per barn.

Kommunedirektøren har vurdert 14 ulike steder, men landet på at det eneste økonomisk forsvarlige er å ta et rom på bygdas eneste skole. Det får lærer og senterpartist Brit Haraldsen til å se rødt.

– Nå må dere ikke ødelegge skolen. Vi har brukt for det rommet, tordner hun.

Frps Erik Ødegård har sendt inn lovlighetsklage på byggevedtaket på ny barnehage. Han mener det bryter med kommunelovens paragraf 14 som blant annet sier at kommuner skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid.

Kommunedirektøren mener vedtaket er lovlig, men det sendes likevel til statsforvalteren.

– Da unngår vi diskusjoner om lovlighet i ettertid, sier ordføreren.

Brit Haraldsen vil ikke bruke mer penger på nybygg. Det går utover andre tjenester i kommunen, som skolen.

– Vi merker den dårlige økonomien på kroppen hver dag i skolen. Det går ut over oss andre om det skal bygges nytt. Det er ikke moro å bli sittende med store klasse, og se på at praktiske fag blir nedskalert. Nå må dere ta til vettet, sier Haraldsen.

Ordføreren minner stadig om, og også nå, om at innlegg skal adresseres til ordføreren. Og at «ta til vettet» ikke er innafor akseptabel språkbruk politikerkollegaer imellom.

Såpe og dopapir inkludert

Høyres Carina Marthinsen har snakket med et grendelag som har et samfunnshus som er stort nok til en midlertidig barnehage. Det har vært barnehage der før. Leia er lav og inkluderer vaktmestertjenester, vask, såpe og dopapir.

– Vi har ikke råd til ikke å vurdere det, mener hun, og får nikk fra flere.

Frps Erik Ødegård vil ha konsekvensutredet alle de 20 tiltakene i omstillingsprogrammet. Spesielt er han skeptisk til privatisering av vei.

-Privatisering av vei har vært et tema siden 2011. Skal vi privatisere, må det lages veieierlag. Disse kan søke om kommunal støtte. Skal kommunen betale bompenger for å bruke veien? Hva om ti eldre trenger hjemmehjelp på en slik veistrekning to ganger om dagen, da blir det 20 turer hvor det skal betales bompenger. Det havner fort i jordskifteretten med den krangelen det kan medføre, sier Ødegård.

Inntektssystemet

Det er ikke lett å spare. Men det kommer litt livskraft fra Oslo og Stortinget. Inntektssystemet er vedtatt, og det kommer mer penger til fattigkommuner som Grue. Men er det nok til å unngå gammelordførerens plan B?