Nyheter
Ap-ordførere etter nederlaget: Peker på inntektssystemet, manglende kontakt med grasrota og habilitetssakene
– Dette handler ikke om en eller to personer, mener avtroppende ordfører i Fredrikstad, Siri Martinsen. Hun er en av Ap-ordførerne som har måttet gi fra seg makta, og som har klare innspill til hva partiet må bli bedre på.
Evalueringstiden er i gang i Arbeiderpartiet etter et valg da mange Ap-ordførere må gi fra seg klubba til Høyre.
Kommunal Rapport har kontaktet en rekke ordførere som har mistet makta eller opplevd stor tilbakegang, etter det som av flere er blitt beskrevet som et krisevalg. Mange ønsker ikke å si noe nå, men dagen etter valget var flere ute og luftet sin frustrasjon.
Til Kommunal Rapport sa Årdal-ordfører, Hilmar Høl, at han var «kok forbanna» på partiledelsen. Eva Vinje Aurdal (Ap), som har vært ordfører i Ålesund i to perioder, mente det var på tide å diskutere regjeringssamarbeidet med Sp, ifølge Aftenposten. Til VG sa Vadsø-ordfører Wenche Pedersen at ledelsen måtte gå i seg selv.
Høyre overtar
– Nå må Arbeiderpartiet ta en fot i bakken og bli tydelig på sitt prosjekt som handler om et sterkere fellesskap. Vi må prioritere enda hardere, sier ordfører Siri Martinsen (Ap) i Fredrikstad i forbindelse med at Ap nå setter i gang sin evaluering.
Mandag denne uka ble starten for evalueringen markert på partiets landsstyremøte i Oslo. Der var også Martinsen til stede.
Hun er svært opptatt av å få endret inntektssystemet for kommunene, som regjeringen har utsatt til våren 2024. Fredrikstad får 250 millioner mindre hvert år enn snittet av kommunene, og 13.500 mindre per innbygger enn rike Bærum.
– Vi har 17 prosent flyktninger, 19 prosent fattigdom og er et postindustrielt samfunn. Skal vi ha likeverdige tjenester i dette landet, må inntektssystemet endres. Det gjelder ikke bare Fredrikstad, men byer i Østfold, Vestfold, Sørlandet og Innlandet, sier Martinsen.
Hun mener regjeringen har altfor stort fokus på småkommuner, og de tre-fire største byene.
– Nå må de mellomstore byene få mer oppmerksomhet, mener Martinsen.
Hun tror partiets dårlige oppslutning ved valget skyldes dyrtid og økte renter. Inflasjonen er ikke enkel å få bukt med.
– Vi er vant til å bruke penger på avbøtende tiltak for å løse problemer. Men det nytter ikke å pøse penger på inflasjonen. Stiger renta my mer, risikerer vi en hel generasjon som står på gata med gjeld. Jeg tror ikke alle har tatt inn over seg hvor alvorlig det kan bli, sier Martinsen.
Noen lederdiskusjon er hun ikke med på.
– Dette handler ikke om en eller to personer. Vi er et lag, sier hun.
Mistet kontakten med grasrota
I Haugesund flytter snart Arne-Christian Mohn ut av ordførerkontoret til fordel for Nils Konrad Bua (H).
– Ap har mistet kontakten med grasrota, og det er svært bekymringsfullt, sier den avtroppende Ap-ordføreren.
– Dette gir også en utfordring for rekrutteringen til lokalpolitikken. Tidligere hadde vi næringslivstopper på valglista. Nå vil de ikke. I år greide vi bare å få 40 kandidater på lista. Vanligvis har vi 52.
Ap i Haugesund gikk tilbake med 8,4 prosent, til 22,7.
– Samarbeidspartiene på venstresida mistet bare ett mandat. INP fikk tre og Høyre ett mandat til. Det virker som om mange Ap-stemmer har gått til INP, sier Mohn.
Han begrunner tilbakegangen for Ap med sentraliseringen som skjer i regionen, og med dårlig kommunikasjon, særlig om lakseskatten.
Som eksempel på sentraliseringen, nevner han særlig satsingen på statlige arbeidsplasser i Stavanger, gjennom «nyskapningene» Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet. Det ble dårlig mottatt på Haugalandet. Der jobbet fire kommuner sammen om bygge ut Sjøfartsdirektoratet i Haugesund til et havdirektoratet.
– Beslutningen kom som lyn fra klar himmel. Det hadde vært greit å få en telefon i forkant, sier Mohn.
Han viser til Hurdalsplattformens punkt om at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, og at veksten i slike jobber skal fordeles mer rettferdig mellom by og land.
– Vi opplever at vi ikke blir lyttet til. Generelt sliter vi med at grasrota ikke blir hørt i store deler av politikken, sier Mohn.
Han mener Ap har mye bra politikk, men at det ikke er kommunisert godt utad.
– Lakseskatt, for eksempel, skal vi selvfølgelig ha, men måten det ble gjort på, var ikke bra. Sånne ting er drepende. Hvis de i stedet for å si at den skal være 42 prosent, hadde lansert en opptrappingsplan, ville de fleste protestene lagt seg, tror Mohn.
Han er pessimist med tanke på hvordan det skal gå framover med Ap og sosialdemokratiet.
– Hvis vi mister dem vi er til for; de svakeste gruppene og arbeiderklassen, blir det ikke enkelt å overbevise dem om å snu. Og for å male det enda svartere: Neste generasjon AUF-ere ser også ut til å glippe og gå til høyresiden.
Ap gjorde ikke en god valgkamp
Færder-ordfører Jon Sanness Andersen måtte gi tapt for Tom Mello (H). Andersen mener partiet sentralt ikke gjorde en god valgkamp, selv om han mener Jonas Gahr Støre var flink i debatter på TV.
– En sak jeg tror blir viktig for kommunene rundt Oslofjorden, og spesielt her i Færder, er at regjeringen er med på å finansiere et nitrogenrenseanlegg. Ellers vil innbyggerne få et påslag i avgifter på 7.000 kroner, og i den dyrtiden vi er inne i nå, vil det ramme hardt, sier Andersen.
Miljøet i Oslofjorden er i krise, og fisken forsvinner. Ett av problemene er at for mye nitrogen renner ut i fjorden.
– En god sak som regjeringen sparte til en uke før valget, var at de slår av prisen på barnehage med 1.000 kroner. Det burde kommet en måned eller mer før. Det hadde vært noe jeg kunne bruke, men det kom for sent, mener Andersen.
– Vi må gå i oss selv
Stanley Wirak (Ap) i Sandnes må se Kenny Rettore (H) henge på seg ordførerkjedet. Wirak har 12 år som ordfører bak seg, med varaordfører fra Frp. Men i høst stilte han ikke til valg.
Ap gikk tilbake med 9,3 prosent i Sandnes. Nå har Høyre og Frp inngått samarbeid.
– Generelt skyldes nok det dårlige valgresultatet vi fikk, en mengde uheldige omstendighet, som renteøkninger, høye strømpriser og uklar kommunikasjon. Mange mistet litt troen på partiet, sier Wirak.
Han tror også det handler om at budskapet til Ap lokalt druknet i rikspolitiske spørsmål, samt at partiet hadde en ny og ikke så kjent ordførerkandidat.
– Men vi så at Ap i Stavanger klarte å komme gjennom med sitt budskap, så vi må også gå i oss selv, sier han.
Wirak sier at han har stor tillit til prosessen som Ap nå skal igjennom og til at dagens partiledelse vil klare å gjenreise partiet.
En blå vind
Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) må skifte ut Sp-varaordfører med varaordfører fra det største partiet, som ble Høyre. Frank Oftedal blir ny varaordfører.
– Vi må ha en ærlig selvransakelse, og vi må sette i gang prosessen med å vitalisere partiet, sier Fjeldsbø.
Han er fylkesleder i Rogaland Ap og medlem av landsstyret i partiet, men presiserer at han her uttaler seg som ordfører.
I Gjesdal fikk Ap 25,5 prosent oppslutning, en tilbakegang på 10,9 prosent. Men Ap er fortsatt største parti, og Fjeldsbø fortsetter som ordfører i et samarbeid med Høyre og Sp som har vart i ti år.
Fjeldsbø har tre svar på årets tilbakegang for Ap: Den blåblå valgvinden som gikk over hele landet, styringsslitasje etter ti år med samme ordfører og samme mannskap, samt litt mer misnøye blant lokale velgerne i den postpandemiske perioden.
– Tilbakegangen her i Gjesdal er ikke bare regjeringens skyld. Det handler også om at de andre partiene er blitt flinkere til å drive valgkamp, sier Fjeldsbø.
Men habilitetstrøbbelet i regjeringen rammet lokalt, mener han.
– Disse sakene ble klønete og uprofesjonelt håndtert. Jeg traff mange velgere som var opptatt av dette.
Fjeldsbø nevner også, i likhet med mange andre, måten laksekatten og den midlertidige økningen av naturressursskatten ble innført på, som uheldig.
Veien framover må handle om klarere prioriteringer, mener Fjeldsbø. Han håper at prosessen som nå settes i gang, blir en ærlig selvransakelse og en åpning for kreativitet.
– Vi må utforme en sosialdemokratisk politikk for det 21. århundre – en politikk som velgerne tror på.