De vil helst fjerne fylkeskommunen, men nå har Høyre flest fylkesordførere

Folk flest bor nå i en fylkeskommune med fylkesordfører fra Høyre, viser Kommunal Rapports oversikt. Det gjelder 3,3 millioner innbyggere, og er en økning på 2,99 millioner fra forrige periode.

Høyre har overtatt fylkesordførerklubba fra Ap-ere i fem områder: Akershus, Buskerud, Vestfold, Rogaland og Møre og Romsdal. Pluss Finnmark, ettersom Tarjei Jensen Bech (Ap) fikk opprykk da Ivar B. Prestbakmo (Sp) ble statssekretær i 2021. I Nordland fikk den nye Høyre-fylkesordføreren overlevert klubba fra en Sp-er. 

Innbyggerne i Oslo opplever det største partispranget, der SV-ordføreren ble byttet ut med Anne Lindboe fra Høyre.

– Høyre har gått til valg på ulike saker, alt etter hvilket fylke det er snakk om. Det som alltid er gjenkjennbart, er at Høyre er opptatt av innholdet i tjenestetilbudet. Innbyggerne kan vente seg en satsing på blant annet videregående skole og samferdsel, sier Mudassar Kapur, Høyres kommunalpolitiske talsperson.

Kommunal Rapport har sammenlignet de nye fylkeskommunene med tilsvarende område før oppsplittingen.

Hva vil Høyre?

I Høyres partiprogram for perioden fram til 2025 er partiet klare på at de vil ha to forvaltningsnivåer i Norge, og derfor avvikle fylkeskommunen.

Partiet skriver også at de vil gjennomføre flere prøveprosjekter hvor store kommuner får ansvar for fylkeskommunale oppgaver som videregående skoler, veier og kollektivtransport.

Kapur sier at Høyre er et seriøst parti, og at han er sikker på at Høyres folkevalgte i fylkene vil jobbe for å levere gode tjenester, uavhengig av strukturdebatten.

– Vil det være noen fylkeskommune igjen å overlevere, dersom Høyre mister fylkesflertallet etter denne perioden?

– Høyre mener de store kommunene har gode muligheter for å levere gode tjenester innen for eksempel videregående skole, og at de bør få sjansen til å teste det ut. Også for å vise at det går an. Når vi ønsker to forvaltningsnivåer, er det viktig at vi har sterke og gode kommuner. Fram til vi er klare for to nivåer, bør de store kommunene få prøve seg, sier Kapur.

Plikt til tilpasset løp

12 ganger nevner Høyre «fylkeskommune» i partiprogrammet. Partiet vil blant annet:

• gi elever med lave karakterer rett til et mer tilpasset og variert løp, og fylkeskommunen og kommunen plikt til å tilby dette

• stille krav om at alle fylkeskommuner må ha tilbud om YSK – yrkesteknisk og studiespesialiserende kompetanse

• kreve at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter legger bærekraftsmålene til grunn for sitt arbeid

Alt i alt er det 3,6 millioner innbyggere som i denne perioden vil oppleve at området de bor i styres av en fylkesordfører med en annen partifarge enn i forrige periode.

Før fylkestingsvalget styrte Ap-ordførere over ni områder med til sammen 3,29 millioner innbyggere. Etter valget sitter Ap igjen med fylkesordføreren i Innlandet, Troms, Telemark og muligens Østfold. I sistnevnte avholdes det omvalg 27. november. 

Til sammen har disse områdene 1,05 millioner innbyggere. For Aps del betyr det at deres fylkesordførere har mistet styringen over 2,2 millioner innbyggere. 

Senterpartiet kan nå notere seg for fylkesordføreren i to fylkeskommuner; Vestland og Trøndelag. Pluss fylkesrådsleder i Nordland – for halve perioden.

I forrige periode hadde de fylkesordføreren i fire områder (Vestland, Nordland, Troms og Finnmark). Siden innbyggertallene i de nordligste fylkene er lavere enn i Trøndelag, sitter Sp igjen med styringen over omtrent like mange innbyggere som før valget: 1,1 millioner.