Høyre-ordførere vil heller redde Oslofjorden enn å innfri Ernas valgløfte

I valgkampen ga Høyres partileder Erna Solberg et klart løfte til velgerne, på vegne av landets kommende Høyreordførere:

– Når vi kommer til kommunevalget i 2027, så bør ikke nivået på kommunale skatter, avgifter og gebyrer være høyere enn det er i dag i Høyre-kommuner, uttalte hun til VG.

Frank Pedersen i Tønsberg er én av minst 84 ordførere Høyre får i neste periode. 5. oktober overtar han ordførerkjedet fra Aps Anne Rygh Pedersen. 

– Vi skal jobbe hardt for å holde gebyrene nede. Vi skal se på om vi kan jobbe smartere innen renovasjon og parkering. Men vi må gjøre store investeringer innen vann og avløp. Når det gjelder nitrogenrensing, er vi helt avhengig av at staten tar sin del av ansvaret og blir med på et spleiselag, sier den påtroppende Tønsberg-ordføreren til Kommunal Rapport.

– Hva er viktigst av å redde Oslofjorden og å innfri Ernas valgløfter?

– Det viktigste er å redde Oslofjorden. Det er det ingen tvil om, sier Pedersen.

Alvorlig miljøsituasjon

Alle kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt ble i fjor varslet av sine statsforvaltere om at de må regne med å få pålegg om nitrogenrensing i løpet av de neste 10–20 år. Årsaken er den alvorlige miljøsituasjonen i Oslofjorden, som i hovedsak skyldes utslipp av næringssalter fra jordbruk og kommunal kloakk. 

De store kommunene langs fjorden må regne med å få pålegg om nitrogenrensing først. De fleste av dem vil i neste periode bli styrt av Høyre, viser Kommunal Rapports ordføreroversikt.

Vann- og avløp er selvkosttjenester, som innbyggerne betaler gjennom sine gebyrer. Investeringsbehovet i sektoren er anslått til 330 milliarder kroner fram til 2040, for å oppfylle dagens og kommende krav. Dette vil føre til en sterk økning av gebyrene.

Forventer statlig bidrag

KS' hovedstyre vedtok mandag 25. september en uttalelse, der de forventer at staten bidrar til å dempe gebyrøkningen gjennom investeringstilskudd eller en rentekompensasjonsordning. KS ber også staten støtte forskning og utvikling, som kan bidra til bærekraftig og kostnadsbesparende løsninger. 

Den sittende regjeringen har så langt avvist å bidra med statlige midler. Heller ikke Høyre har gitt noen løfter om statlige tilskudd, hvis de kommer tilbake i regjering.

– Vi kommer til å jobbe offensivt inn mot Stortinget. Det er viktig at de forstår omfanget av de investeringene vi er nødt til å gjøre innen vann og avløp, og hvilken situasjon kommunene er i når det gjelder krav og gebyrer, sier Tønsbergs påtroppende ordfører.

Interkommunalt anlegg?

Tønsberg har ikke fått pålegg om nitrogenrensing ennå. Men de har startet forberedelsene ved å utrede mulighetene for å etablere et interkommunalt nitrogenrenseanlegg for flere kommuner på Slagentangen. Dette er tidligere anslått å koste rundt 2 milliarder kroner. 

Men ifølge Pedersen må de jobbe videre med å skaffe full oversikt over kostnadene.

– Vi kan uansett ikke vente med å gjøre noe. Vi må redde Oslofjorden. Vi kan ikke vente på at staten gjør noe. Vi må være offensive, sier Pedersen.

Opplever ikke lukket dør

Holmestrands påtroppende Høyre-ordfører Alf Johan Svele har gått til valg på å redusere eiendomsskatten i neste periode. Det tror han de vil lykkes med. Å unngå økte vann- og avløpsgebyrer, er derimot en «utfordring», mener han.

– Vi har et visst etterslep innen vann og avløp. Nitrogenrensing skyver vi fram i tid. Med sittende regjering må kommunene dekke dette helt selv. Det synes vi er hårreisende, sier Svele til Kommunal Rapport.

– Men hvis nitrogenrensing skal framskyndes i tid, og staten ikke bidrar, har vi ikke sjans til å oppfylle Ernas løfter, legger han til.

Ifølge Svele vil også Holmestrand forsøke å få gjennomslag på Stortinget for at staten vil bidra i et spleiselag om nitrogenrensing. Han opplever at det er større forståelse for dette i eget parti enn i dagens regjering, og tror det er mulig å oppfylle Ernas løfter, hvis hun kommer tilbake som statsminister om to år.

– Jeg opplever ikke at hun har lukket døra, sier Svele.

Han sier Holmestrand har et godt renseanlegg, som ble utvidet og modernisert for to år siden. Ifølge ham er det mange andre tiltak, blant annet i jordbruket, som kan bidra til å redusere utslippene av næringssalter til Oslofjorden.

Har ikke eiendomsskatt

Bjørn Ole Gleditsch går snart på sin sjette periode som ordfører i Sandefjord. Han svarer slik på spørsmålet om han vil klare å innfri Ernas valgløfte om at kommunale skatter, avgifter og gebyrer ikke skal øke de neste fire årene:

– Vi har ikke eiendomsskatt og har ikke tenkt å innføre det heller. Vi har også lave avgifter, og gjør det vi kan for å begrense avgiftsøkninger. Men vi må investere mer i vann og avløp og nitrogenrensing. Vi vet ikke hva det vil koste. Spørsmålet er om staten vil ta sitt ansvar, sier han til Kommunal Rapport.

Sandefjord har fram til nå heller ikke renset avløpsvannet for fosfor. Et nytt rensetrinn med såkalt sekundærrensing til 240 millioner kroner ble åpnet i forrige uke. 

– Alle investeringer fører til høyere gebyrer. Det er ikke gratis. Vi kommer også til å investere i nitrogenrensing når de tekniske løsningene er på plass. Vi kan ikke si at det ikke vil gi økte gebyrer, sier Gleditsch.

– Kan ikke love 100 prosent

Høyre får ordføreren også i Lørenskog. Amine Mabel Andresen (H) tiltrer i vervet 15. oktober. Hun synes det er viktig å oppfylle partilederens valgløfte, og har selv gått til valg på at de ikke skal innføre eiendomsskatt på boliger i neste periode heller. Det mener hun de vil klare å holde. 

Men hun tviler på at de vil klare å holde gebyrene for vann- og avløpstjenestene på dagens nivå.

– Det løftet kan jeg ikke love at vi innfrir 100 prosent, sier hun.

Ifølge Andresen holder Lørenskog kommune på med å oppgradere ledningsnettet og at det interkommunale renseanlegget blir modernisert. 

– Vi må også gjøre nødvendig vedlikehold av hensyn til vannsikkerheten. Lørenskog kommune kan ikke finansiere dette med lån. Vi har en svært krevende situasjon med utrolig høy gjeldsgrad, som ikke er bærekraftig. 

– Men at det ikke blir eiendomsskatt på boliger, er du sikker på?

– Ja.