Høyre: Vil inspirere egne ordførere til å kutte klimautslipp

– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Jeg tror også klimabevisstheten har økt etter en sommer der mange har fått føle på hetebølger, skogbranner og jordras, sier Tybring-Gjedde, som er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité.

Hun var med da Høyre onsdag la ut på sin valgkampturné i en dieseldrevet langdistansebuss. Ifølge partiet er det fortsatt for få ladestasjoner langs riksveiene til at de kan kjøre elektrisk i valgkampen. Men dette er noe partiet forventer at de framtidige Høyre-kommunene vil gjøre noe med før neste kommunevalgkamp.

Å sette av areal til ladestasjoner og fyllestasjoner langs riksveiene er ett av 100 tiltak i en klimameny partiet nå lanserer overfor sine lokalpolitikere. 

– Vi ønsker å inspirere Høyre-kommuner til å kutte klimautslipp. Ingen kan gjøre alt. Men alle kan gjøre noe – og mer enn i dag, sier Tybring-Gjedde til Kommunal Rapport.

– Må sette seg mål

Hun mener likevel noen tiltak er viktigere enn andre. 

– Alle kommuner bør sette seg egne klimamål, og lage en forpliktende klimaplan som de følger opp og rapporterer på. Alle bør også bruke innkjøpsmakten i større grad enn i dag, vurdere kommunale tak for solceller og sette av arealer til ladestasjoner for tungtransport, som henger etter i omleggingen til fossilfrie løsninger, sier hun.

Ifølge Tybring-Gjedde skal 50 prosent av nye lastebiler være utslippsfrie i 2030. Dette er i tråd med målet i Nasjonal transportplan.

– Mangelen på ladestasjoner er et hinder for dette i dag. Vi må få til et lagspill, der kommunene setter av arealer, mens nasjonale myndigheter bidrar med støtteordninger, sier hun.

Foran årets kommunevalg har Høyre utarbeidet en 50 siders rapport med over 100 forslag til kommunale klimatiltak. Rapporten sier også noe om hvordan partiet mener nasjonale myndigheter bør støtte opp under disse.

– Flere karbonfangstanlegg

Ifølge Høyre bør kommuner og fylkeskommuner blant annet stille krav om utslippsfrie busser, drosjer, ferjer og hurtigbåter, og kreve at større skip benytter seg av landstrøm der dette er mulig. 

Videre bør de gjennomføre enøktiltak, kle kommunale tak med solceller og kartlegge muligheten for å etablere sol- og vindkraftanlegg på allerede utbygde arealer som parkeringsplasser og avfallsdeponier.

De bør stille klimakrav til byggeprosjekter og krav til ombruk av byggematerialer, og samarbeide med andre kommuner om bedre sortering og gjenvinning av avfall – også tekstiler.

Høyre har også et mål om å få karbonfangst og -lagring på flere større avfallsforbrenningsanlegg fram mot 2030 – forutsatt at teknologien utvikles videre og kostnadene reduseres.

Som kjent er planene om karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo utsatt inntil videre på grunn av at kostnadene har blitt høyere enn forventet.

Vil beholde Klimasats 

Tybring-Gjedde framholder at klimatiltakene kommunene velger, bør være mest mulig kostnadseffektive. Men ifølge henne er flere klimatiltak som før var ulønnsomme, nå lønnsomme. Ekstra investeringskostnader ved å velge klimavennlig oppveies ofte av lavere driftsutgifter. Hun viser blant annet til at innkjøp av elektriske biler til hjemmetjenesten. 

Samtidig mener hun det er viktig at noen går foran og stiller krav som bidrar til å få utviklet ny teknologi. Nasjonale myndigheter må fortsette å stimulere til dette, blant annet gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats, samt Enova, mener Tybring-Gjedde.

– Hvis vi henger etter i utviklingen av ny teknologi, kan det gå ut over vår konkurranseevne og arbeidsplasser, sier hun.