Nyheter
INP er størst blant de minste. Men holder det helt til valget?
Industri- og næringspartiet (INP) stiger ut av gruppen «Andre», og får sin egen linje i meningsmålingene. Motstand mot vindturbiner og strømkabler til Europa, og forsvar for oljeindustrien har truffet en nerve hos velgerne.
På NRKs siste kommunemåling får Industri- og næringspartiet (INP) 3,3 prosent. Det er foran KrF, men bak Venstre og Rødt. Med en tydelig politikk for å utvikle og ikke avvikle olje- og gassnæringen, og et like tydelig nei til energisamarbeid med Europa, har partiet brutt igjennom lydmuren og fått velgernes oppmerksomhet. I tillegg fusjonerer de i disse dager med Helsepartiet, og får dermed et helhetlig program.
Men det er energipolitikk som har fått ferske kandidater til å stille for partiet. Håvard Glad Andreassen fra Birkenes kommune i Agder har bare vært medlem av partiet i noen måneder. Nå er han toppkandidat, og står på stand under Arendalsuka når Kommunal Rapport møter ham. Det er mange som stopper og er nysgjerrig på partiet.
– Det var energipolitikken som gjorde at jeg valgte INP. Jeg er sterkt imot at vi sender strøm til Europa når vi trenger den her hjemme. Også er jeg imot vindturbiner. Det har vi hatt en diskusjon om i Birkenes, sier han. Lokale målinger viser at han har en sjanse til å komme inn i kommunestyret, og kanskje få med seg en partikamerat også.
- Les også:INP fosser fram på ny meningsmåling
Ingen broilere
INP vil ikke ha broilere og folk uten arbeidserfaring. Andreassen er flyger i Norwegian, 46 år og helt fersk lokalpolitiker.
– Jeg hadde aldri tenkt å bli politiker, sier han, men ser ut å trives på stand sammen med partileder Owe Ingemann Waltherzøe, og førstekandidat i Tvedestrand, Finn von Porat Fiane.
Fiane er 63 år, har en snekkerbedrift og litt tid til overs. Det passet å bli politiker. Han har tidligere vært på varamannslista til Høyre. Også han er opptatt av energipolitikk, og blir mørk i blikket når det blir snakk om vindturbiner.
– Vindturbiner er en grusom ting. Det ødelegger naturen. Det må stoppes, sier Fiane bestemt.
– Fattigdommen må vi gjøre noe med i Norge, og det går ikke uten et oppgående næringsliv, fortsetter Fiane.
Derfor stiller han for INP.
INP har ingen ordførerambisjoner. Fiane sier de nok vil støtte sittende Høyre-ordfører Marianne Landaas i Tvedestrand, – men kanskje korrigere henne litt?
Ingen ismer
– Vi velger ikke side. Bryr oss ikke om ismer og ideologi. Men bruker sunn fornuft, og velger fra sak til sak, sier partileder Owe Ingemann Waltherzøe, som også er partiets førstekandidat i Porsgrunn.
Han har bakgrunn som plattformarbeider i oljeindustrien, og har også vært tillitsvalgt. Nå er han partibygger på heltid. Det har ikke vært noen målinger i Porsgrunn som viser hvordan han ligger an, men INP gjør det best i industrikommuner, og industri er det nok av i Grenland.
Beste målingen for partiet så langt er i Kvinnherad i Sunnhordland som huser et Hydro-anlegg. Der har to målinger vist 12 og 14 prosent for INP. Mens oljehovedstaden Stavanger gir 1,3 prosent til INP, og en måling for Rogaland fylke viser 2 prosent.
Valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger tror innspurten på valgkampen kan bli krevende for INP når de store partiene ruller ut sine valgkampmaskiner.
Et konservativt arbeiderparti
– Høyre og Ap vil stjele rampelys i diskusjoner om helse og skole, og andre står klare til å hive seg på. Da vil ikke INP ha stor sjanse i å få oppmerksomhet i de diskusjonene. Det samme gjelder debatter om miljø og skatt. Frp, Venstre, MDG, SV – de slåss alle om en plass i mediesolen, og da blir det tøffere for nykommerne, sier Tuastad.
– Samtidig har INP noen fordeler som skiller dem fra et typisk ettsaksparti som Bompengepartiet (Folkets parti) som kom og gikk med bompengesaken. INP fyller et politisk tomrom ved være et konservativt arbeiderparti som er mot den etablerte klimapolitikken. Der er det et ledig rom. Vi ser da også at INP gjør det oppsiktsvekkende godt i enkelte industristeder, sier Tuestad.
– I og med at det er lokalvalg, kan INP også noen steder gjerne stille med friske eller populære folk i kommunen, og de vil ha et potensial for å fange opp protestvelgere også. Det taler også for en viss oppslutning. Til sammen betyr dette at jeg tror de vil kunne oppnå gode enkeltresultat, men at de samlet sett ikke vil komme over 2 prosent ved dette valget, sier Tuestad.
Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø spådde før sommeren at INP ville dale. Litt ned har det gått, men ikke veldig mye. Men Stein tror fortsatt at INPs suksess vil bli moderat.
– Vi får se inn mot valget. Det er litt forskjell på nasjonale målinger og regionale målinger. At strømdebatten er blitt reaktualisert i nord med elektrifisering av Melkøya kan være en årsak til at oppslutningen om INP holder seg, mener han. På siste målingen fra NRK var INP inne i alle de tre nordligste fylkestingene.
Vindturbiner skal skaffe mye av den strømmen som skal elektrifisering av Melkøya, og som kjent har både samer og Senterpartiet reist bust mot forslaget, samt at mange finnmarkinger som frykter høye strømpriser.
– Kvinner mer korrekte
INP har søkt spesielt etter folk uten politisk erfaring, men med arbeidslivserfaring. De har tiltrukket seg flest menn, men det finnes kvinnelige ledere i INP også. Waltherzøe understreker at han har mange kvinner i styret, og at de største partilagene ledes av kvinner.
– Kvinner er mer etterrettelige og korrekte. De vil være sikre på det de gjør. Dessuten ser vi vel at kvinner tar mer ansvar for kabalen hjemme. Mannfolkene bare hiver seg ut i fossen og tenker at dette går bra, sier Waltherzøe.
Et sånt mannfolk er kanskje Waltherzøe selv også? Han har i hvert fall klart å bygge et parti som trolig får sitt nasjonale gjennombrudd ved dette kommunevalget.
Valganalytiker Svein Tore Marthinsen tror INP kan komme til å havne på vippen i en del kommuner og fylker, og derfor stedvis bli en maktfaktor.
– INP kan se 2-tallet nasjonalt ved kommunevalget. Og 3-tallet ved fylkestingsvalget. Kanskje også enda bedre, sier Marthinsen.
Marthinsen mener INP går fram fordi de appellerer godt til protestvelgere som er lei av de etablerte partiene, spesielt i miljø og klimaspørsmålene. Særlig skårer de høyt blant middelaldrende og eldre menn.
–Fokuset på strøm og energi i vinter hjalp dem til å gjøre seg synlige, men de har en saksbredde som gjør at de har flere bein å stå på og som appellerer til flere typer velgere. INP har lyktes med å bli en snakkis blant folk, sier Marthinsen.