Trondheim ser til Oslo når parlamentarisme skal innføres

Valget ga et blågrønt flertall bestående av Høyre, Venstre, MDG, PP, Sp og KrF som tar over styringen av Trondheim.

Da flertallskonstellasjonen – som har ett mandat mindre enn opposisjon – presenterte sin politiske plattform, fortalte påtroppende ordfører Kent Ranum (H) at parlamentarisk styring skal innføres neste høst.

– Det er et massivt flertall for dette, hvis man ser på partiprogrammene. Parlamentarisme vil gi oss en politisk ledelse som kan ta faktisk ansvar for gjennomføringen av politikken, sa Ranum.

Sterkere politisk styring og tydeligere ansvarsplassering er nettopp fortrinnene som framheves ved en parlamentarisk styreform.

Utvider med fire

Samarbeidspartiene er allerede blitt enige om å utvide formannskapet med fire medlemmer til totalt 15, alle heltidspolitikere, som en forberedelse til overgangen.

– Formannskapet, som også utgjør organisasjonskomiteen, blir de som skal meisle ut den parlamentariske modellen. Utvidelsen skal bidra til å sikre god forankring. Da er det verdt den relativt beskjedne kostnadsøkningen i en kort periode, sier Ranum til Kommunal Rapport.

Vedtas 26. oktober

Forslaget om parlamentarisme blir lagt fram i det konstituerende møtet i bystyret 26. oktober. Det krever da 2/3 flertall. Planen er at ordningen skal være innført tidsnok til at budsjettforslaget for 2025 kan legges fram av et byråd.

Innføring krever to behandlinger i bystyret ­– én gang i det forrige bystyret, der flertall ikke er nødvendig, og deretter i den nye bystyret, der altså kvalifisert flertall er påkrevet.

Parlamentarisme ble utredet også før valgene i 1999, 2003 og 2011, men ikke vedtatt. I desember i fjor voterte bystyret på nytt. Da ble det 39 stemmer for og 45 imot. Nå har KrF og Sp, som tidligere var motstandere, skiftet syn.

– Hvis Ap stemmer ja, vil det være 54 av 67 mandater bak vedtaket, sier Ranum.

Fem til sju byråder

I mars i behandlet bystyret en modell for hovedtrekkene i en parlamentarisk styreform. Blant hovedpunktene her, er at byrådet skal bestå av fem–sju medlemmer, inkludert byrådsleder, og at alle disse skal ha hver sin politiske rådgiver.

– Etter konstitueringen starter vi den politiske prosessen med å bestemme hvordan innretningen blir, sier påtroppende varaordfører, Venstre-veteranen Erling Moe.

– Hva blir de vanskelig punktene?

– Å sikre åpenhet og å beholde en bred politisk deltakelse i beslutningsprosessene, slik som i formannskapsmodellen. Det handler om frikjøp og om tildeling av roller. Vi må sikre at de som stemmer på små partier, også får ivaretatt sine interesser, sier Moe.

– Jeg tror det skal gå greit, legger han til.

Ap: Vil være med

Emil Raaen, som var Aps ordførerkandidat og nå blir opposisjonsleder, har god tro på at parlamentarismen blir innført.

Kommunepartiet har i en årrekke hatt dette i sitt program, og stemte for da bystyret i desember gjorde prinsippvedtaket om innføring.

– Vi skal være med på å utforme innretningen. Det vi er opptatt av, er å sørge for at både posisjon og opposisjon blir ivaretatt på en god måte. Opposisjonen må ha arbeidsvilkår og ressurser som gjør at den kan ta over ansvaret dersom det blir behov for det, sier Raaen.

Han viser til at det i denne valgperioden vil være en krevende parlamentarisk situasjon med et mindretallsbyråd.

– Per nå er det ikke flertall for et budsjett, og jeg tror det blir en krevende budsjettbehandling, sier Raaen.

Kent Ranum sier tiden vil vise hvor krevende det blir, men føler seg trygg at det blir mulig.

– Vi kan søke flertall begge veier, sier han.

Blir den tredje

I dag er Bergen og Oslo de eneste kommunene som har en parlamentarisk styreform. Trondheim vil særlig hente sine råd fra Oslo. Oslo har hatt parlamentarisme i 37 år, og Erling Moe mener de har lyktes godt.

– De har hatt gode overganger fra et byråd til et annet og få mistillitsforslag, sier han.

Det er en kjent sak at kostnadene til politisk styring går opp med parlamentarisme.

I Trondheim gjorde rådmannen en kostnadsberegning i 2019 basert på et byråd med sju personer og åtte rådgivere og modellen i Bergen. Den viste en utgiftsøkning på minimum 16,4 millioner kroner per år.