Avløpsrør roper ikke

Kommunene har mange oppgaver og bistår oss gjennom hele livsløpet. Fra spedbarnskontroll på helsestasjonen til barnehage, skole, sykehjem og gravferd er kommunene der og tilrettelegger.

Også når vi går på do er det kommunene som sørger for at det vi «gir fra oss», bringes videre gjennom lange rørsystemer fram til renseanlegg hvor forurensing skal fjernes før vannet slippes ut.

Våre oversikter og kontroller viser imidlertid at dette ikke fungerer helt som det skal. Mange kommuner har gamle avløpsrør som er i dårlig stand. Mye avløpsvann lekker ut underveis og når aldri fram til et renseanlegg. Og mange steder har verken avløpsrørene eller renseanleggene tilstrekkelig kapasitet til å ta imot økte mengder avløpsvann fra stadig flere nye boliger og virksomheter.

En landsdekkende tilsynsaksjon i fjor viste at 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og ikke har god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet.

Når det er mangel på sykehjemsplasser eller barnehageplasser, er det noen som roper.

Avløpsrørene roper ikke – de ligger der gamle og overbelasta. Ingen hører at de trenger fornyelse.

Renseanleggene har nok heller ikke en veldig tydelig stemme i den lokalpolitiske debatten. Men nå må de bli hørt!

Vi har satt statsforvalterne i hele i landet i gang med å pushe på at kommunene får opp farta og oppfyller ansvaret de har for at avløpsnett oppgraderes og avløpsvann renses slik det skal.

Ja, det vil koste å sørge for nødvendig oppgradering av avløpssystemene. Det fine er at disse investeringene ikke trenger å konkurrere med andre utgifter i kommunen. Det er nemlig sånn at kommunene kan dekke utgifter til avløpstjenesten gjennom avløpsgebyrer.

Og for en tjeneste vi får! Vi trenger bare å dra i snora i trygg forvissning om at kommunen tar seg av resten. Og da bør vi som innbyggere være villige til å betale det det koster for kommunen å overholde krav i avløpsregelverket og hindre lokal forurensning.

Vi tror også at kostnadene kan reduseres, og at avløpssystemene blir mer robuste hvis flere kommuner samarbeider om avløpsløsningene.

Urin har et høyt innhold av nitrogen. Nitrogen er et effektivt gjødsel. Det får ting til å gro.

Når vi kjøper gjødsel på hagesenter og sprer i blomsterbedene våre er nitrogen nøkkelingrediensen. Når Yara sender sine gjødselsekker ut i verden får nitrogen bondens åker til å spire og gro ekstra godt.

Men, for mye nitrogen i for høye konsentrasjoner er ikke bra. Det fører til overgjødsling, altså at det gror for mye. Det er dette som nå er en hovedutfordring i Oslofjorden.

På nittitallet var det en høylytt diskusjon om nitrogenrensing i Oslofjorden. Det var usikkert hvor mye av nitrogenbelastningen som skrev seg fra norske kilder, og hvor mye som var langtransportert. Det ble innført krav om nitrogenrensing ved Bekkelaget RA og VEAS og noen få til. Andre anlegg «slapp unna» krav om å rense nitrogenet.

Nå har både situasjonen og kunnskapen endret seg. En utredning vi bestilte, fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI), viser at nitrogennivået i store deler av Oslofjorden er altfor høyt og fører til overgjødsling og gjengroing.

Rapporten viser også at det aller meste skyldes utslipp fra oss i Norge og ikke langtransporterte kilder.

Hovedkildene til nitrogenforurensningen i Oslofjorden er kommunalt avløpsvann (inkludert vår urin) og avrenning fra landbruket (altså gjødsel som frigjøres med nedbør og fraktes til vann og vassdrag og videre ut i fjorden).

Situasjonen i Oslofjorden er alvorlig. Det er behov for å ta et krafttak for å redusere alle utslipp og tilførsler til fjorden som kan føre til overgjødsling og gjengroing.

For å få en helt nødvendig forbedring av vannkvaliteten i Oslofjorden, og sørge for at vi lever opp til forpliktelsene i EØS-avtalens avløpsdirektiv og vanndirektiv, trengs et krafttak i kommunene.

Statsforvalterne er allerede i gang med å stille skjerpede krav til kommunene om bedre oppsamling og rensing av avløpsvannet, og det vil bli nødvendig med nitrogenrensing ved langt flere anlegg enn i dag.

Til sommeren legger EU-kommisjonen fram forslag om et forsterket avløpsdirektiv med enda strengere rensekrav enn i dag. Norske kommuner er allerede på etterskudd med å oppfylle direktivet fra 1991.

Dermed må alle som har utslipp til Oslofjorden være forberedt på at det kan komme krav om nitrogenfjerning, i tillegg til bedre rensing av organisk materiale i avløpsvannet.