Annonse
Kronikk
Fagbrev og studiekompetanse tilbys for sjelden
Intensjonen om at flere flyktninger skal ta videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet, er ikke innfridd.
Implementeringen av integreringsloven fra 2021 har kommet litt i skyggen av de høye ankomsttallene av personer med kollektiv midlertidig beskyttelse. Men det er viktig at vi også gir oppmerksomhet til de delene av integreringspolitikken som ikke handler om fordrevne fra Ukraina.
For noen kan det å lære fag og språk parallelt gjøre at man både lærer norsk fortere og blir mer motivert for å stå i opplæring.
Integreringsloven representerte et viktig skifte i norsk integreringspolitikk, ved å sette større fokus på formell kvalifisering.
For å sikre at flere flyktninger får en varig og stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, har det blant annet vært en intensjon at flere skal ta videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet.
En studie Fafo nettopp har gjennomført, viser at praksis i kommuner og fylkeskommuner i liten grad har endret seg med lovendringen.
Vi finner få tegn til økning i andel deltakere som tar videregående som en del av introduksjonsprogrammet, selv om vi ser bort fra de som ikke har midlertidig beskyttelse.
I noen fylker er det nesten ingen over 25 år som kommer i gang med videregående opplæring før de er ferdig med introduksjonsprogrammet.
Det er tre hovedgrunner til dette.
For at flyktninger skal kunne ta videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet, må det legges til rette for at de skal lære fag og språk parallelt. Derfor har fylkeskommunen fått ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for elever/deltakere som har rett til dette etter integreringsloven.
Likevel ser vi at de fleste som har en plan om å ta videregående opplæring følger sekvensielle løp. Det vil si at de får først tilbud om norskopplæring i regi av fylkeskommunen eller kommunen, og søkes inn i videregående opplæring først når de kan godt nok norsk til å følge undervisningen. Derfor er det mange som ikke kommer i gang med VGO før de er ferdig med introduksjonsprogrammet.
Særlig for voksne deltakere er det da en utfordring at de mister inntektssikring.
Det kan også være krevende å holde motivasjonen oppe for så lange opplæringsløp.
For noen kan det å lære fag og språk parallelt gjøre at man både lærer norsk fortere, og at man blir mer motivert for å stå i opplæring – fordi de samtidig lærer et fag de mestrer bedre enn norsk. Språk er modningsfag som det gjerne tar tid å mestre uansett – og for de fleste går det fint å lære andre ting parallelt.
Det finnes flere eksempler på skoler og tilrettelagte kurs hvor det å legges til rette for at elever/deltakere kan lære fag og språk parallelt. Det skjer for eksempel ved at man har språkstøtte som integrert språk- og fagopplæring, eller ekstra ressurser når deltakerne er ute i bedrift (for eksempel en norsklærer med i verkstedet).
I tillegg kan mange trenge utvidet opplæringstid, for eksempel ved å ta VG1 over to år. Når modulstrukturert opplæring som innføres i 13 lærefag fra høsten 2024, åpnes det for mer fleksibilitet og flere muligheter for tilrettelegging.
Men så langt er det få videregående skoler som tar i bruk slike tiltak i særlig grad.
En annen grunn til at mange ikke får tatt videregående opplæring gjennom introduksjonsprogrammet, er at de ikke møter opptakskravene i fylkeskommunen. Noen flyktninger mangler dokumentasjon på fullført grunnskole, og må gjennomføre realkompetansevurdering før opptak.
Realkompetansevurdering av grunnskole blir imidlertid lite brukt. Noen kommuner har store utfordringer med å tilby dette til de som trenger det, og sender i stedet deltakerne på grunnskole på nytt.
For deltakere over 25 år opererer noen fylkeskommuner med krav om engelsk fra grunnskolen for opptak. Også dette gjør at noen deltakere ender opp med å ta grunnskole på nytt, før de kan starte i VG1.
Til nå er det i stor grad kommunenes voksenopplæring og ulike innføringstilbud i fylkeskommunen som har hatt ansvar for opplæring i norsk for nyankomne flyktninger. De har opparbeidet seg god erfaring med å jobbe med denne gruppen, og har ikke alltid tillit til at fylkeskommunen vil legge til rette på en god måte dersom elever/deltakere sendes videre til videregående opplæring. De er redde for at om de sender dem for tidlig til videregående opplæring, uten at de har godt nok grunnlag i norsk, engelsk og andre grunnskolefag, vil de ikke klare å gjennomføre.
Manglende tiltro til at fylkeskommunen vil følge opp og legge til rette, gjør at de holder deltakere tilbake for å gi dem best mulig grunnlag før de starter.
Det kan gjøre at fylkeskommunen ikke får mulighet til å ta det ansvaret de har fått. For mange deltakere medfører det at de bruker unødvendig lang tid på å komme i gang med videregående opplæring. Det øker i sin tur sjansen for at de dropper ut på grunn av manglende inntektssikring eller sviktende motivasjon.
