Fragmentering stiller krav til lederskapet

Kommunestyre- og fylkestingsvalget er over, og de siste ukene har handlet om å fordele politiske posisjoner. Mange kommuner går inn i ordførerskifter og møte med folkevalgte som går inn i et kommunestyre for første gang.

Snart banker den politiske hverdagen på døra. Ulike roller skal balanseres og mange utfordringer må håndteres.

Å ivareta ombuds-, styrings-, leder- og arbeidsgiverrollen står sentralt i et virke som folkevalgt. Politikeren skal være et bindeledd til innbyggerne, sette dagsordenen, ta beslutninger, sikre ansvarsfordeling, føre kontroll med kommunes oppgaveløsning og være arbeidsgiver.

Oppgavene kan komme i konflikt med hverandre, og det mangler ikke på utfordringer som må håndteres lokalt. Det kan være demografiendringer, klima-, natur- og miljøutfordringer, mangel på personell og kompetanse, økt digitalisering og mer usikre tider. 

Alt skal løses innenfor et mindre økonomisk handlingsrom. 

Da er det viktig å forstå at utfordringene må løses innenfor et felles lederskap, og et godt samspill, mellom folkevalgte og administrasjon.

Her spiller topplederne, forstått som ordføreren og kommunedirektøren, en sentral rolle, men like viktig er det mer generelle politiske lederskapet. Som folkevalgt har alle en lederfunksjon.

Ordfører og kommunedirektør befinner seg i et felles lederskap. Der har administrative og politiske ledere hver sine definerte roller og arbeidsoppgaver. Innenfor disse bidrar de hver på sin måte til å utvikle og gjennomføre omforente mål. 

Det er med andre ord todelt, men gjensidig utfyllende og ivaretar en helhet av lederskapsoppgaver.

I Kommune-Norge er (heldigvis) rolleforståelsen mellom kommunedirektører og ordførere i stor grad «harmonisert». Det er få tegn til polarisering. Samtidig finnes det ikke en universell modell som vil passe alle. Alle må søke sin egen form og farge.

Nøkkelen for å lykkes ligger i at ordfører og kommunedirektøren faktisk søker sammen, og etablerer en felles virkelighetsoppfattelse av hva en står overfor. Hva er det vi skal løse – i fellesskap? Denne forståelsen må spres. Ordføreren må ta tak i de politiske arenaene, mens kommunedirektøren gjør det samme i den administrative delen. De må opptre som strategiske parhester.

På den måten skaper de trygghet, åpenhet og inkludering og viser i de politiske fora at politikk og administrasjon på det øverste nivået er samkjørt og har tillit til hverandre. Man gir hverandre ryggdekning og støtte til å håndtere saker av en karakter som kan bremse opp eller forstyrre arbeidet.

Da utvikles en form for tillitskapital som kan være god å ha til den dagen det tråkkes feil. Den dagen vil komme. Det er viktig at relasjonen ikke tolkes som at det har med et personlig vennskap å gjøre. Det må bygges på en profesjonalitet, der man arbeider ut fra et etos om å gjøre hverandre gode i det felles lederskapet som ordfører og kommunedirektør skal ivareta.

Kommunedirektør og ordfører må forankre arbeidet bredt i politiske og administrative organer for å sikre legitimitet. Her ligger den absolutt viktigste faktoren for et godt samspill. Det handler om den bredere politiske styringen. 

Kommuner med det beste samspillet har også et godt samarbeid mellom partiene. De har også folkevalgte som gir klare politiske signaler og som opptrer saklig og ryddig overfor administrasjonen.

Et felles lederskap i kommunene handler med andre ord om det større «politisk lederskap». Det lederskapet utøves av hele kommunestyret, og trolig ut over kommunestyret, for eksempel i partiene.

Det er et ordtak som lyder: «Jo flere kokker, dess mer søl». Det kan langt på vei også sies om antall partier, og samspill mellom politikk og administrasjon. Studier har vist at jo flere politiske partier som utgjør ordførerens politiske base, desto dårligere oppleves samarbeidet.

Dette kan kobles til en tydelig politisk trend i Norge de siste årene: politisk fragmentering. Størrelsen på de politiske partiene jevnes ut. Det fører til at det blir stadig vanskeligere å få til stabile styringskoalisjoner. 

En slik fragmentering kan få betydelige konsekvenser for samarbeidet mellom politikk og administrasjon. Det krever desto mer innsats for å lykkes med det større politiske lederskapet.

Nøkkelen til å lykkes med de utfordringene som Kommune-Norge står overfor, ligger i et godt samspill.

Det krever at alle politiske og administrative ledere arbeider aktivt med og tilrettelegger for følgende:

• Utvikling av et gjensidig tilretteleggende topplederskap.
• Tydelig rolleavklaring og aktiv relasjonsbygging.
• Å trene på håndtering av utfordrende situasjoner.
• Etablere faste møtepunkter mellom politisk og administrativ ledergruppe for å skape relasjoner, tillit og kommunikasjon.
• Stimulere til et politisk klima som fremmer politikernes evne til å gi signaler, foreta prioriteringer og opptre saklig og ryddig.
• Å sikre et bredere samspill mellom politikk og administrasjon.