Helsetjenestens nye klær

Nå er det gode tider for oss som er glad i nyheter, debatt og helse. Med kommunevalget kommer innlegg, debatter og nyhetssaker om helse på løpende bånd. Sist ut er en rekke av saker fra TV2 om sykehjemsplasser i Norge, der det kommer fram at ventelistene for sykehjemsplass øker.

Helsetjenestevisa kan ha forskjellig tittel og vers, men refrenget er alltid det samme. Det er knapphet på helsetjenester, alle er enige om at slik kan vi ikke ha det, mange vil bidra for at det skal bli bedre, og konklusjonen er at vi må tenke nytt.

Men hvor nytenkende klare vi egentlig å være?

Norge er jevnt over et godt sted å bli syk eller skadet. Vi har et godt utbygd offentlig helsevesen, som er til stede overalt i landet.

Norge bruker også mye penger på helse. Ifølge Statistisk sentralbyrå brukte vi i 2015 311 milliarder kroner på helse, tilsvarende 60.000 kroner per innbygger. Dette er blant de høyeste i Europa, men om man ser på helseutgifter i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP), brukte Norge 10 prosent av BNP på helse i 2015.

Dette er sammenlignbart med våre nordiske naboer, som brukte fra 8,8 til 11,1 prosent av BNP på helse. I USA brukte man derimot 16,9 prosent, mens man i Luxemburg brukte 7,2 prosent.

Behovet for helsehjelp vil øke i fremtiden, i takt med at det blir flere eldre. Flere eldre vil føre til flere syke, da mange sykdommer, som kreft og demens, opptrer hyppigere i alderdommen. For eksempel vil antall personer med demens øke fra 100.000 i 2020 til 140.000 i 2030.

Ca. 30 prosent av alle personer med demens bor på sykehjem, altså ca. 30.000 personer i 2020.

Dersom kriteriene for å tildeles en sykehjemsplass ikke endres for denne gruppen, vil 42.000 personer med demens trenge sykehjemsplass i 2030.

Dette er selvfølgelig skremmende for kommunepolitikere. De må finne midler til å bygge og bemanne disse sykehjemsplassene, eller finne alternative løsninger.

Helseministeren, rikspolitikere og kommunepolitikere synger alle derfor på det samme refrenget: Vi må tenke nytt. Men hvor nytenkende klarer de å være?

Noen foreslår å privatisere sykehjem, noen foreslår at eldreomsorgen skal bli statlig finansiert, og alle sier at man må satse på hjemmetjenesten slik at syke eldre personer kan bo hjemme. Regjeringen har til og med lansert en eldrereform med navnet «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime».

De tre viktigste tiltakene er et aldersvennlig Norge, tilpassing av private boliger og bygging av omsorgsboliger og sykehjem og styrking av hjemmetjenesten. Reform betyr jo å «forme på nytt», men det er litt keiserens gamle klær over disse tiltakene og ikke mye nytenkende.

Om vi klarer å redusere behov for innleggelse på sykehjem, slik at ikke 30 prosent av personer med demens bor på sykehjem, men 25 prosent, vil likevel 35.000 personer med demens trenge sykehjemsplass i 2030. Det er 5.000 flere enn i dag.

Om vi ønsker å styrke hjemmetjenesten for at flere eldre skal få pleie og omsorg hjemme (og ikke legges inn på sykehjem), vil man måtte øke kapasiteten i tjenesten. Det er ikke nok bare å øke kvaliteten på tjenesten for de som allerede får hjemmetjenester.

Konklusjonen er derfor at vi må øke kapasiteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Og det er her vi må tenke nytt. Da er det urettferdig å legge ansvaret for å tenke nytt på helsetjenestene. Vi som samfunn må tenke nytt, og det er et politisk spørsmål å finne ut hvordan vi skal finne ressursene til å øke kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten.

Jeg tror politikerne allerede har tenkt hva det nye er, men de er livredde for å si det høyt. For å øke ressursene til helse- og omsorgstjenester må man enten redusere utgiftene til andre tiltak i samfunnet, eller øke inntektene.

Politikerne må gjøre upopulære vedtak som å øke skattene og barnehageprisene, eller redusere investeringer i samferdsel, forsvar og infrastruktur.

Dessverre var det heller ikke i denne høstens valgkamp noen politikere som turte å tenke nytt, og helsetjenestens nye klær er fortsatt usynlige.