Hvor godt kjenner vi sykehjemmene?

Vi har i mange år hørt om en eldrebølge. Dette er en både upresis og stigmatiserende betegnelse. En bølge kommer og forsvinner igjen. Det er ingenting som tyder på at antall eldre vil avta etter den økningen i antall eldre vi nå opplever, og disse eldre trenger gode og trygge tjenester.

De siste ukers Brennpunkt-dokumentarer på NRK, og etterfølgende debatt, har dessverre tegnet et annet bilde.

Men hvor godt kjenner vi sykehjemmene våre? Er tilstanden slik som beskrevet i mediene? Er det mer nyansert, og hvilke kilder kan vi eventuelt benytte for å beskrive sykehjemstjenesten?

I 2022 var det 870.000 nordmenn i alderen 67 år og eldre. Om ti år er det 1,1 millioner, og om 20 år er det 1,33 millioner. Størst er økningen i aldersgruppen 90 år og eldre, hvor det går fra 47.000 personer i 2022 til 112.000 personer om 20 år.

Eldre har bedre helse nå enn før. Det er én av årsakene til at antall eldre øker, siden vi i større grad kan behandle sykdom nå enn før. Likevel vil flere eldre personer i fremtiden trenge behandling, pleie og omsorg.

Samtidig er det et urovekkende stabilt antall personer i yrkesaktiv alder de neste 20 årene. Det gir bekymring for hvem som skal jobbe innen pleie- og omsorgstjenesten de neste årene. Allerede nå er det i noen kommuner et en-til-en forhold mellom antall personer som trenger omsorg, og antall personer i arbeid.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 39.000 plasser på norske sykehjem, et antall som har vært så å si stabilt de siste tiårene. Det vil si at det har vært en reel nedgang i antall sykehjemsplasser, siden antall eldre øker og dermed øker det antall personer som har behov for pleie og omsorg.

Å bo hjemme lengst mulig er et slagord i tiden. Vi ser det også i statistikken. Antallet personer som får hjemmetjenester øker, mens antallet personer som bor på sykehjem er stabilt eller går litt ned.

Det kan være mye klokt i å behandle og gi omsorg i personens hjem, men for sykehjemmene betyr det at de som bor der i dag, er sykere enn de som bodde der for bare noen år siden.

Litt flåsete kan vi si at for noen tiår siden kom beboerne kjørende til sykehjem i sin egen bil, nå kommer de i sykebil. Med mer alvorlig syke beboere på sykehjemmene er det behov for økt bemanning og kunnskap på sykehjemmene. Hvordan har kommunene lyktes i å innfri dette behovet?

SSB rapporterer at i perioden fra 2010 til 2019 er antall årsverk i sykehjem og andre bolig-/omsorgsinstitusjoner økt fra 122.000 til 143.000.

Samtidig vet vi sørgelig lite om hvem disse 143.000 ansatte er, hvilken utdanning de har, hvilken kompetanse de innehar og hvilke oppgaver de utfører.

Gjennom vinteren har det vært flere saker i mediene som viser at kvaliteten på omsorgen og pleien som gis i sykehjemmene, ikke er så god som vi ønsker. Ofte ropes det om behov for flere ansatte i sykehjemmene. Er det svaret, og hva er egentlig spørsmålet?

Har antall ansatte på jobb betydning for kvaliteten på tjenesten? Allerede tilbake i 2004 presenterte Bård Paulsen og medforfattere i en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening en studie som viste at det ikke var en sammenheng mellom antall ansatte på en sykehjemsavdeling og kvaliteten på tjenesten de ga. Det var andre forhold på sykehjemmet, som arbeidsmiljø, kompetanseutviklende kultur, bygningsmessige forhold og samarbeid med sykehus, pårørende og andre som var assosiert med kvaliteten på tjenesten.

Vi er alle enig om at sykehjemstjenesten i Norge må ta noen grep for å tilfredsstille kravene nå og i nær fremtid. Men, for å vite hvor vi skal, må vi vite hvor vi er.

I Norge finnes det gode statistikker og nasjonale register for mange sykdommer og tjenester. Vi har Norsk Pasientregister (NPR) som beskriver behandling gitt til pasienter i spesialisthelsetjenesten. IPLOS-registeret sier noe om pleiebehov blant mottakere av kommunale tjenester, og Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR) forteller oss noe om behandling gitt i kommunalhelsetjenesten.

Dessverre er det lite opplysninger om sykehjem. Vi kan finne dato for søkt og tildelt plass, dato for innleggelse og dato for utskrivelse fra avlastningsplass og langtidsplass, og om en legemiddelgjennomgang er gjennomført.

Vil vi derimot vite hvilke medisiner pasienter i norske sykehjem får foreskrevet, finnes ikke svaret i et norsk register.

Lurer vi på årsaken for innleggelse på sykehjem, hvilke sosiopsykologiske intervensjoner som benyttes i sykehjemmet, bruk av tvang, og antall aggresjonshendelser på avdelingen, er ikke dette å finne i et register. Burde det ikke det?

For å løfte kvaliteten i sykehjemmene må et norsk sykehjemsregister på plass. Tar Helsedirektoratet eller helseministeren utfordringen?