Kan vi få valpekontor og potepermisjon?

Som nybakt valpeeier har jeg fått livet snudd på hodet. Alt er kaos, med nattevåk, tiss på gulvet og utallige turer med en bylt som ikke akkurat har lært å gå i bånd.

Prosessen med å anskaffe dette dyret gikk så fort at jeg ikke helt hadde forberedt meg, verken praktisk eller mentalt, på hva det egentlig innebærer å ha en valp i hus.

Det viser seg for eksempel at en valp ikke kan være alene. Jeg visste det jo egentlig – jeg hadde bare ikke tenkt på at det innebærer at noen må være hjemme fra jobb. Men hunden er menneskets beste venn, og jeg tenkte at noen sikkert har klart å kjempe fram en slags barselpermisjon så valpene kan ivaretas.

Et raskt søk i arbeidsmiljøloven viste imidlertid at valpepermisjon fortsatt ikke er innført. Jeg googlet og kunne konstatere at én norsk arbeidsgiver faktisk tilbyr noen dagers «pote-permisjon» når ansatte får ny hund, mens en annen arbeidsgiver har et eget rom som hunden kan være på så de ansatte får jobbe i fred.

Det var imidlertid ingenting i personalhåndboken vår som indikerte at dette var ordninger som gjelder for min arbeidsplass.

Neste plan var å undersøke mulighetene for valpekontor. En arbeidsgiver vil kanskje ikke tenke at valpekontor er den mest effektive formen for hjemmekontor, siden det innebærer 8–12 turer ut, kombinert med flere økter intens leking og kosing. Jeg gravde meg derfor litt ned i jussen for å finne argumenter for at dette var noe jeg hadde krav på.

Det første jeg tok for meg, var hjemmekontorforskriften. Kunne det kanskje være at den forskriften i hvert fall sa noe om når man har krav på hjemmekontor? Men nei. Hjemmekontorforskriften regulerer mye forskjellig, men den regulerer ikke om noen har rett på hjemmekontor.

Det tok ikke så veldig lang tid å konstatere at ingenting i lovgivningen gir meg direkte krav på hjemmekontor, og enda mindre valpekontor.

Men mange har jo faktisk avtalt hjemmekontor med arbeidsgiveren sin, og jeg ble interessert i om de kunne kreve valpekontor. Det står jo for eksempel klart i dyrevelferdsloven § 3 at «dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger».

Jeg har prøvd å gå fra valpen et par minutter for at han skal få øve på å være alene, og lydnivået han da presterer, kan tyde på at han synes lovens vilkår om unødvendig påkjenning og belastning er oppfylt. Og uten at jeg er noen hundejussekspert, så tror jeg nok også at man ville brutt dyrevelferdsloven § 3 hvis man hadde etterlatt en tre måneder gammel valp alene flere dager i uka.

Men det betyr selvfølgelig ikke at arbeidsgiver er forpliktet til å tilby hundeeiere valpekontor. Det er jo tross alt hundeeieren som har skaffet seg bikkja, ikke arbeidsgiver.

Det neste jeg gjorde, var gå til svensk rett for å se om jeg kunne hente inspirasjon der. Nabolandet har kommet lenger enn Norge når det gjelder å være tydelige på hva en hund trenger. Der har de til og med en egen forskrift som sier at hunder skal luftes hver sjette time, og valper enda oftere.

Men heller ikke denne forskriften hjelper noe særlig hvis man skal argumentere for valpekontor; både fordi den ikke gjelder i Norge, og fordi det ikke er arbeidsgivers problem at man får seg hund.

Så kom jeg på den beste ideen så langt. I hjemmekontorforskriften går det klart fram at arbeidsgiver skal sikre seg at det psykososiale arbeidsmiljøet på hjemmekontoret er ivaretatt.

Da forskriften ble innført, var det særlig fokus på behovet arbeidstakeren på hjemmekontor har for kontakt og kommunikasjon med kolleger. Har du en valp på hjemmekontoret, er du aldri alene, og hva kan vel være bedre for det psykososiale arbeidsmiljøet enn en våt snute og logrende hale når du reiser seg for å hente en kopp kaffe?

Men jeg innså ganske raskt at heller ikke dette argumentet var tungtveiende nok til å gi meg krav på valpekontor.

Heldigvis la ikke arbeidsgiveren min ned forbud mot at jeg jobbet hjemme med bikkja noen dager. De siste ukene har jeg derfor tilbrakt to dager i uka med valpen på fanget i en lang rekke Teams-møter.

En valp på fanget har ikke nødvendigvis vist seg å øke kvaliteten på møtene, men jeg har fått samme økte effektivitet som en småbarnsforelder som må hente i barnehagen. Man blir ekstremt produktiv når man vet at man har et tidsvindu på akkurat én time – gjennomsnittstiden på en valpelur – på å få ferdigstilt en oppgave.

Alt i alt tror jeg faktisk jeg har bidratt med omtrent like mye som jeg vanligvis gjør på jobben. Og det samtidig som jeg har bedret det psykososiale arbeidsmiljøet på hjemmekontoret med 100 prosent.