Kommunene er menneskerettighetenes førstelinje

Visste du at kommunene er avgjørende for at Norge skal ivareta menneskerettighetene?

Det er kanskje ikke så ofte vi tenker på «kommuner» og «menneskerettigheter» sammen. Men store deler av kommunenes arbeidshverdag handler faktisk om oppfyllelsen av menneskerettigheter.

For eksempel: Når sykehjemsansatte bruker tvang mot en pasient, er det et inngrep i retten til privatliv. Slike inngrep må oppfylle menneskerettslige krav.

Når ansatte i plan- og bygningsavdelingen vurderer universell utforming i byggeprosjekter, påvirker dette innfrielsen av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Når ansatte i barnevernet grubler på hvordan man kan lytte best til barnets ønsker, må føringer i FNs barnekonvensjon følges.

Kommunene har etter Grunnloven § 92 et selvstendig ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene. Hvis de ikke gjør det, kan de holdes direkte rettslig ansvarlige for brudd på menneskerettigheter i domstolene. Det virker dramatisk, men det er faktisk flere slike saker på gang nå.

Det er staten som har det overordnede ansvaret for å sikre menneskerettighetene, gjennom utarbeidelsen av lover og regler. Men når menneskerettslige krav skal ivaretas, forutsetter det at også de som håndhever rettighetene gjør selvstendige menneskerettslige vurderinger. Dette forutsetter at kommunene har god kjennskap til hvilke rammer menneskerettighetene legger for deres arbeid.

Men hvor god er denne kjennskapen? Det prøvde vi i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) å få svar på, da vi i 2021 gjennomførte en spørreundersøkelse blant 218 kommunale ledere. Undersøkelsen viste at selv om kommunene kjenner sitt ansvar for å sikre menneskerettighetene, er den detaljerte kjennskapen mer varierende.

Det er ikke bra. Manglende kunnskap kan i verste fall gjøre at kommuner bryter menneskerettighetene. For eksempel:

• Flere saker fra Sivilombudet viser at kommuner har begrenset de ansattes ytringsfrihet for mye, blant annet på grunn av manglende kunnskap om når lojalitetsplikten kan begrense ytringsfriheten.
• Norge har de senere årene blitt dømt i en rekke barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Sakene viser at barnevernets kompetanse om menneskerettslige krav til å tenke på mulige gjenforeninger ikke har vært god nok.
• Helsetilsynet konkluderte i 2023 med at regelverket om tvungen helsehjelp ofte ikke er godt nok innarbeidet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene enkelte steder i landet.

Kommunene står ofte i førstelinjen og gjør et avgjørende arbeid for å sikre rettigheter i praksis. NIMs undersøkelse viste at selv om kjennskapen varierer, er interessen stor for å lære mer. Det lover godt.

Vi i NIM ønsker å bistå kommunene som best vi kan. Derfor lanserte vi nylig et menneskerettighetskurs for ansatte og folkevalgte i kommunene. Målet med kurset er å bidra til at flere kommuner jobber mer systematisk med menneskerettigheter og får kompetansen som trengs for å ivareta dem.

Det er ingenting ved dette som er enkelt. Kommunene har mange lovpålagte oppgaver som gir dem komplekse strukturelle utfordringer. Vår undersøkelse viste at utfordringer som manglende opplæring, tidspress, mangel på ressurser og dårlig informasjonsflyt ofte står i veien for godt menneskerettslig arbeid.

Samtidig ser vi også at enkelte kommuner har begynt å jobbe mer målrettet med menneskerettighetene. Blant annet er det gjort et godt arbeid i en rekke kommuner med implementering av FNs barnekonvensjon og CRPD. Vi håper disse erfaringene kan inspirere andre kommuner.

Hva skal så til for å få en mer systematisk menneskerettslig tilnærming? Dessverre fins det ingen fasit som vil passe i alle kommuner. Her likevel tre mulige grep:

• Styring: Menneskerettighetene bør være en grunnleggende del av styringen av kommunen. For eksempel kan menneskerettighetene tas inn styringsdokumenter som kommuneplanen, temaplaner og økonomiplan. Kanskje kan flere byer også la seg inspirere av Bergen, og bli en menneskerettighetsby?
• Opplæring: Alle ansatte og folkevalgte i kommunene bør få grunnleggende opplæring i hva menneskerettigheter er, hvilken rolle man spiller i å innfri dem og hvordan man kan kjenne igjen situasjoner hvor rettigheter kan komme i spill.
• Kontroll: Menneskerettighetene er en del av Norges lover og regler, og bør inngå i kontrollarbeidet i kommunen. For eksempel ved at man kartlegger hvilke områder det er risiko for menneskerettighetsbrudd.

Alle kan ikke være eksperter på menneskerettighetene. Men om alle de dyktige folkene ute i kommunene rustes til å bli litt bedre på å kjenne igjen røde menneskerettsflagg, vil mye være gjort.