Vi må styrke immunforsvaret mot korrupsjon

Fra Sverige har vi de siste 10–15 årene fått utallige beskrivelser av hvordan svenske kriminelle nettverk infiltrerer samfunnet, også kommuner. Høsten 2023 kom rapporten Myndighetsgemensam lägesbild, der det antas at svindel med velferd nå gir de kriminelle nettverkene fire ganger så store inntekter som salg av narkotika.

I et intervju med Morgenbladet 22. desember i fjor sier forfatteren av boken Klanerna, Johannes Wahlström:

«Jeg tror det vi ser er en splitting av nasjonalstaten. Vi kan få en potensiell situasjon der noen byer og tettsteder kommer til å drives av enkelte klaner. I boken skriver vi om en klan i en mindre by som har representanter i kommunestyret. Ser man en sånn utvikling, tror jeg at vi ganske snart er i en situasjon der det er klanen i en by man vil komme overens med hvis man for eksempel vil bygge et hotell, eller bygge opp en valgkamp for riksdagsvalg.»

Sist jeg var kronikør i denne avisen (2013), skrev jeg i artikkelen Södertälje – en mafiastat nær oss?:

«Sverige er et land som ligner mye på Norge med noenlunde likeartede valgordninger, samme politiske struktur, samme kontrollmekanismer for kommuneforvaltningen osv. Spørsmålet man kan stille seg er derfor om et tilsvarende angrep på en demokratisk institusjon kunne skjedd i Norge. Har vi motstandskraft godt nok for å kunne motstå et slikt angrep?»

Jeg synes dessverre spørsmålet fortsatt er høyst relevant.

I en artikkel i Aftenposten i februar i år fikk ordføreren i Södertälje gjennom 13 år, Boel Godner, spørsmålet: Hvorfor har akkurat Sverige fått så store problemer med gjengkriminalitet og velferdskriminalitet?

– Vi var vel ikke vaktsomme nok, er kortversjonen av hennes svar.

Situasjonen i deler av Sverige er kompleks, og krever naturligvis tiltak på en rekke fronter.

Skrekken for «svenske tilstander» er begynt å sige innover oss i Norge. Kripos kunne nylig opplyse om at de kun har kontroll over 40 av rundt 100 kriminelle norske nettverk.

Videre påpeker Kripos at de ser aktivitet fra svenske nettverk i nesten alle norske politidistrikter, og at aktiviteten er økende.

Økokrim har i trusselvurderingene gjentatte ganger fremhevet at norske kommuner er sårbare for korrupsjon.

«Selv om avdekket korrupsjonsomfang i kommunal sektor er lite, viser etterforskning at det er sannsynlig at det foregår og at slik kriminalitet kan pågå uoppdaget i flere år», het det i Økokrims siste trusselvurdering (2022).

Kommunene utgjør førstelinjen i «totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet», som Økokrim-sjefen har snakket ofte om de siste årene.

TI Norge har i mange år argumentert for større åpenhet om anskaffelser, om lobbyvirksomhet og om folkevalgtes økonomiske interesser. Slike enkle tiltak kan være med på å begrense spillerommet for utilbørlig eller kriminell innflytelse over kommunale beslutningsprosesser, ressursbruk og myndighetsutøvelse.

Nå handler det om å komme videre i dette arbeidet.

En enkel start kan være at kommunene, fylkeskommunene og kommunale bedrifter krever å få vite hvem som eier eller kontrollerer virksomhetene de har forretningsmessige forhold til eller vurderer som leverandører.

Arbeidet mot skjult eierskap har i flere år vært en kampsak for Transparency International både internasjonalt og nasjonalt. Det er godt dokumentert at manglende åpenhet om eiere og rettighetshavere legger til rette for korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.

I 2015 vedtok Stortinget at det skulle etableres et register over reelle rettighetshavere, det vil si «den/de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning».

Prinsippet om allmenn tilgang til et slikt register har stått sentralt for TI Norge. Dette prinsippet har heller ikke vært politisk kontroversielt, snarere en forutsetning i arbeidet med lov og forskrift.

Det er derfor nedslående at Finansdepartementet i et lovforslag for Stortinget denne våren gikk inn for å innskrenke tilgangen til registeret (som ikke engang er åpnet) – stikk i strid med Stortingets opprinnelige forutsetninger og ordlyden i gjeldende lov.

Behandlingen av lovendringsforslaget nå i vårsesjonen kan være en anledning for KS til å kjenne sin besøkelsestid ved å arbeide målrettet overfor Stortinget for å sikre Kommune-Norge tilgang til registeret.

Offentlig forvaltning gjennomfører omfattende innkjøp fra privat sektor. Samlet utgjør offentlige anskaffelsene mer enn 750 milliarder årlig. Av dette står kommuneforvaltningen for om lag 288 milliarder årlig (SSB 2022).

Hvem er det kommunene kontraherer med? En grunnleggende forutsetning for å få kontrakter med forvaltningen, både på statlig og kommunalt nivå, bør være åpenhet om eierstrukturer. Samfunnet kan ikke fortsette å tildele offentlige kontrakter til virksomheter med uklart eierskap.

Aktører som er underlagt regelverk om offentlige anskaffelser, må gis en lovfestet tilgang til registeret (når det en gang åpner). Det er staten som har ansvaret for å gi aktørene de verktøyene de trenger.