I 1991 var andelen barn i alderen 9 til 15 som brukte bibliotekene i løpet av et år, 76 prosent. I 2016 var andelen 68 prosent. Blant de mellom 16 og 24 år sank andelen fra 62 til 46 prosent i samme periode. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
I 1991 var andelen barn i alderen 9 til 15 som brukte bibliotekene i løpet av et år, 76 prosent. I 2016 var andelen 68 prosent. Blant de mellom 16 og 24 år sank andelen fra 62 til 46 prosent i samme periode. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Færre bruker folkebibliotekene

Fra 2004 til 2016 var folkebibliotekene den kultursektoren som opplevde størst nedgang, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSBs kulturbarometer 2016 viser blant annet at andelen barn og unge som brukte folkebibliotekene, sank betydelig fra 1991 til 2016, skriver  Minerva.

– Tallene viser tydeligere enn noen gang at en av bibliotekenes viktigste målgrupper svikter. Da må de utvikle strategier for å holde på de unge, og det må de må klare for å opprettholde egen legitimitet, sier kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskolen på Vestlandet. Han mener digitalisering er forklaringen på de store endringene.

I 1991 var andelen barn i alderen 9 til 15 som brukte bibliotekene i løpet av et år, 76 prosent. I 2016 var andelen 68 prosent. Blant dem mellom 16 og 24 år sank andelen fra 62 til 46 prosent i samme periode.

Den første gruppen besøkte i gjennomsnitt biblioteket 11,2 ganger i 1991 mot 5 ganger i 2016. For den eldre aldersgruppen sank tallet fra 8,9 til 4,1 ganger.

(©NTB)