- Bør bli et lavlønnsoppgjør

Hvis sykepleierne får igjennom sine skyhøye lønnskrav, blir det bare smuler igjen til alle andre grupper i kommunesektoren.

- Det er usolidarisk av Sykepleierforbundet bare å tenke på sine egne. Vi vil ha et samarbeid med dem for å løfte i flokk, sier Gunhild Johansen i Norsk Kommuneforbund.

Ifølge beregninger fra NKF, vil en økning i sykepleierlønn på 25.000 kroner bety at det blir 1,6 milliarder kroner igjen til de andre gruppene, hvis den totale rammen er på fire prosent. Det vil i snitt gi de andre gruppene et gjennomsnittlig lønnstillegg på 7.000 kroner i året, hvis det bare er lønn som legges til grunn ved oppgjøret.

- Dersom sykepleierne blir prioritert i oppgjøret, blir det innført nye klasseskiller i kommunesektoren, sier Johansen.

For NKF er det de som tjener dårligere enn sykepleierne som bør få mer enn andre grupper i samfunnet. 80 prosent av de i kommunesektoren som tjener dårligere enn en gjennomsnittlig industriarbeider, er kvinner. 20 prosent av de lavtlønnede har høyere utdanning.

I 1998 var snittlønnen for industriarbeideren 230.000 kroner. Hvis alle ansatte i kommunesektoren skulle løftes opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, vil det koste 4,5 milliarder kroner i ett jafs.

Likevel er Kommuneforbundet mer optimistiske foran dette oppgjøret enn de var i fjor. I fjor ble det bare forhandlet om 0,15 prosent av ramma, det vil si 90 millioner kroner, fordi det meste gikk til overheng og lønnsglidning. I år derimot utgjør dette bare vel 1 prosent. Hvis den totale ramma blir på fire prosent, blir det 2,5 milliarder kroner å forhandle om i kommunesektoren til våren.

Men Kommuneforbundet vil ikke at tariffoppgjøret bare skal handle om lønn. Pensjonsrettigheter, etter- og videreutdanningsreformen og arbeidstidsreformer(femte ferieuke) er også temaer.

I forhold til EVU-reformen er prinsippet om å frata arbeidsgiver styringsretten viktigere enn hvor mange penger som legges i potten.

Skrevet av: Ingun Larsen