Nyheter

Gudrun Grindaker, daglig leder i Norsk Rådmannsforum.
Gudrun Grindaker, daglig leder i Norsk Rådmannsforum.

18 toppledere måtte gå i 2020

Sluttavtaler ligger bak én av fire ledige topplederstillinger i år.

Publisert Sist oppdatert

Hittil i år er det lyst ut 70 stillinger som øverste administrative leder i kommunene. I samme periode har 17 kommunedirektører og rådmenn tegnet sluttavtale. I tillegg er én – Helge Thorsen i Brønnøy – vedtatt oppsagt.

Totalt utgjør de 24,2 prosent av alle ledige topplederstillinger i 2020. Flere av topplederne har inngått sluttavtale etter en periode med konflikt og offentlig skittentøyvask.

– Vi vet at det er en del som slutter med sluttavtale. Vi vet at det er noen av disse som slutter i konflikt. Derfor er vi opptatt av samspillet mellom særlig kommunedirektør og ordfører, for å se hvordan man kan styrke samspillet og rolleforståelsen, sier daglig leder Gudrun Haabeth Grindaker i Norsk Rådmannsforum.

Flere går etter valg

Organisasjonens jurist har bistått mange toppledere med å forhandle fram sluttavtaler. Ifølge Grindaker har organisasjonen notert at flere toppledere slutter etter å ha blitt varslet på.

– Når det kommer varslingssaker mot kommunedirektøren, er det ikke alltid disse håndteres på en måte som gjør det mulig for kommunedirektøren å fortsette, sier Grindaker.

Hun venter spent på resultatene av forskningsprosjektet Universitetet i Agder utfører på oppdrag fra KS. Innen 1. februar skal UiA konkludere hva som kjennetegner et godt samspill mellom politikk og administrasjon.

– Man mener tidligere å ha sett at det er flere lederbytter året etter et valgår. Kommunevalg gir nye ordførere og politiske konstellasjoner, men det ser også ut til at det kan gi flere rådmannsavganger, sier Grindaker.

Hun håper UiA får anledning til å studere rådmannsavgangene nærmere når KS-prosjektet er ferdig. Universitetet i Agder og Norsk Rådmannsforum inngikk en samarbeidsavtale i januar 2020.

Fikk avtale etter oppsigelse

Den foreløpig siste sluttavtalen som er inngått i år, er avtalen mellom Jan-Yngvar Kiel og Skaun kommune. Den ble inngått 3. desember. Ifølge avtalen opphører Kiels arbeidsforhold 12. januar, dagen etter at han fyller 65 år. Fram til da har han permisjon med full lønn. Sluttavtalen gir Kiel ytelser for 1,8 millioner kroner.

I desember ble Tone Marie Nybø Solheim og Grimstad kommune enige om sluttavtale etter langvarige forhandlinger. Det skjedde vel en måned etter at kommunestyret vedtok å si henne opp. Ansettelsesforholdet avsluttes 1. mars neste år, men Solheim har ikke arbeidsplikt. Sluttavtalen gir Solheim ytelser for ca. 1,6 millioner kroner.

30. oktober vedtok kommunestyret i Brønnøy å si opp rådmann Helge Thorsen, etter at Thorsen avslo forslag til sluttavtale verdt 2,2 millioner kroner. Kommunestyret fratok samtidig Thorsen arbeidsrett og arbeidsplikt. Han har tre måneders oppsigelsestid. Thorsen har nå stevnet kommunen for ulovlig oppsigelse.

Bekymringsmelding fra 20 ledere

I oktober gikk fylkesrådmann Jan Sivert Jøsendal i Vestfold og Telemark fylkeskommune på dagen etter at fylkesordføreren fikk bekymringsmelding fra 20 seksjonsledere angående Jøsendals lederstil. I sluttavtalen Jøsendal inngikk, får han med seg én årslønn på vel 1,5 millioner kroner. Arbeidsforholdet hans opphører ved nyttår.

I slutten av september inngikk Gro Anita Trøan sluttavtale med Eigersund kommune. Avtalen innebar at hun ble fritatt for arbeidsrett og -plikt fra nyttår. Trøan fikk med seg seks måneders lønn etter ordinær oppsigelsestid.

I september inngikk Rune Hovde sluttavtale med Stryn kommune, etter tre år som toppleder. Den offisielle begrunnelsen var at Hovde og kommunestyret var uenige om hvordan kommunens utfordringer skulle løses. Sluttavtalen innebærer at Hovde får 15 måneder etterlønn etter at oppsigelsestiden er over 31. januar, samt studiestøtte på 150.000 kroner. Hovde ble løst fra arbeidsplikten.

2 mill. i sluttavtale

I juli inngikk Finn-Arild Bystrøm sluttavtale med Seljord kommune, etter 2,5 år som rådmann. Avtalen ga Bystrøm etterlønn i ni måneder etter at arbeidsforholdet formelt opphørte 31. oktober. Han ble fritatt for arbeidsplikt i oppsigelsestiden.

Anita Orlund skrev sluttavtale med Nannestad kommune i juli, etter to år som rådmann. Hun fikk lønn i oppsigelsestida på seks måneder og deretter seks måneders etterlønn. Hun ble fritatt for arbeidsplikt i oppsigelsestiden.

I juni gikk Britt Elin Steinveg av med umiddelbar virkning fra jobben som kommunedirektør i Tromsø. Hun fikk lønn i oppsigelsestiden på seks måneder. Hun fikk i tillegg 12 måneders etterlønn og dekket advokatutgifter på inntil 100.000 kroner. Totalt utgjorde sluttavtalen ca. 1,94 millioner kroner.

Esther Gilen gikk på dagen fra Nordre Land i mai. Gilen fikk med seg 1.050.000 kroner i etterlønn, i tillegg til at hun får utbetalt 30 dager ubenyttet ferie. Kommunen dekker også Gilens advokatkostnader på 25.000 kroner.

Solveig Slyngstad måtte gå på dagen fra Leka i mars. Avtalen innebærer at hun får med seg seks måneders lønn, regnet fra 1. juni. Det tilsvarer 462.500 kroner. Slyngstad måtte dekke advokatregningen selv.

Gikk på dagen

Midt-Telemark og Åse Egeland inngikk sluttavtale i april. Den innebar at hun var ansatt uten arbeidsplikt fram til 1. juli, da hun fylte 62 år. Fra 1. mai økte Egelands lønn fra 1.035.000 til 12G, ca. 1,2 millioner kroner.

Petter Haugen gikk på dagen fra Våler i Østfold i februar. Haugen fikk utbetalt åtte måneders lønn, hvilket tilsvarer 860.000 kroner. Han fikk også dekket advokatutgifter på inntil 60.000 kroner.

Raymond Robertsen måtte gå på dagen i februar. Avtalen var ni måneders etterlønn, tilsvarende 772.500 kroner. Robertsen startet som statssekretær 15. mars, og mottok derfor bare etterlønn i ca. 1 måned.

I februar inngikk Balsfjord sluttavtale med Rigmor Richardsen, nesten ett år etter at hun ble permittert fra rådmannsstillingen. Avtalen innebar at arbeidsforholdet skulle avsluttes 1. juni, uten arbeidsplikt. Richardsen fikk ett års etterlønn, tilsvarende 980.400 kroner og dekket advokatutgifter opptil 250.000 kroner.

Forlik etter oppsigelse

Ole Henrik Fjørstad måtte gå på dagen fra Meråker i mars. Han fikk 12 måneders etterlønn. Det tilsvarer 980.000 kroner.

Åmot inngikk et forlik med Randi Dørum i februar, nesten fire måneder etter at kommunestyret sa henne opp. Dørum mente oppsigelsen var ulovlig, og stevnet kommunen. Forliket innebar at Dørum fikk 1,2 millioner kroner fra Åmot. Hun måtte selv betale egne advokatutgifter.

I mai inngikk Ole Magnus Stensrud avtale med Skien kommune om å få slippe arbeidsplikt i oppsigelsestiden på tre måneder. Han hadde da fått ny jobb. Ifølge avisa Varden utgjør lønnen i oppsigelsestiden ca. 350.000 kroner. Stensruds åremål gikk opprinnelig ut ved årsskiftet, men ble ikke forlenget.

Fra redaksjonen: Artikkelen er redigert. Anita Orlund er føyd til og antallet oppdatert.

Powered by Labrador CMS