Ferieavvikling i oppsigelsestid

Her skal det redegjøres for reglene om ferieavvikling i oppsigelsestid ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Reglene innebærer blant annet at en ansatt kan kreve å få avvikle ferie som allerede er fastsatt når oppsigelsen gis, med den konsekvens at oppsigelsestiden først begynner å løpe etter ferien.

Dersom partene ikke blir enige om tidspunktet for ferieavvikling, er det arbeidsgiveren som bestemmer tiden for ferien. Dette følger av ferieloven § 6 nr. 1.

For ferieavvikling i oppsigelsestid etter oppsigelse fra arbeidsgiver, er det imidlertid inntatt særregler i § 8 nr. 1. Arbeidsgiver står i utgangspunktet fritt til å bestemme at ferien skal avvikles i oppsigelsestiden, dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller mer. I slike tilfelle vil oppsigelsesfristen løpe parallelt med ferien.

Dette gjelder ikke når oppsigelsesfristen er kortere enn tre måneder. Arbeidsgiver kan da ikke legge ferien til oppsigelsestiden, med mindre den ansatte samtykker til dette.

I de tilfeller hvor tidspunktet for ferien allerede er fastsatt når arbeidsgiver går til oppsigelse, bestemmer loven at den ansatte kan motsette seg at ferien skal avvikles i tidsrom hvor oppsigelsesfristen løper.

Formålet med reglene er å ivareta de ansattes behov for fullverdig ferie, og samtidig sikre at oppsigelsestiden kan benyttes fullt ut til jobbsøking og annen områing.

At den ansatte kan motsette seg avvikling av ferie som er fastsatt før arbeidsgiver går til oppsigelse, innebærer tre valgmuligheter for arbeidstakeren. Den ansatte kan for det første velge ikke å avvikle ferie før fratreden. Oppsigelsesfristen vil da løpe sammenhengende fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt og fram til fratreden.

Dernest kan han eller hun velge å avvikle ferie i oppsigelsestiden, slik at ferietiden og oppsigelsesfristen løper parallelt. Endelig kan arbeidstakeren velge at oppsigelsesfristen ikke skal begynne å løpe før etter at ferien er avviklet.

Et eksempel på det sist nevnte alternativ er at bedriften sier opp en ansatt med krav på to måneders oppsigelsestid den 23. mai. Ferien er i mars samme år fastsatt til tiden 15. juli til 7. august. Oppsigelsesfristen ville her «normalt» ha løpt fra 1. juni til fratreden 31. juli.

Loven må imidlertid forstås slik at arbeidstakeren her kan velge å avvikle den fastsatte ferie, med den konsekvens at oppsigelsesfristen først begynner å løpe fra den 1. i måneden etter avsluttet ferie, dvs. fra 1. september med fratreden 31. oktober. Arbeidstakeren kan i et slikt tilfelle således både kreve full feriefritid og en sammenhengende oppsigelsestid.

Denne lovforståelsen følger av en dom avsagt av Høyesterett i 1997 (RT 1997 side 37). En konsekvens av denne rettstilstand er at ansatte med kortere oppsigelsestid enn tre måneder, kan få en betydelig lengre samlet avviklingstid etter en oppsigelse enn ansatte som har krav på tre måneders oppsigelsestid eller mer. Dette er neppe tilsiktet.

Det som er sagt i det foregående avsnitt antas i utgangspunktet bare å gjelde ved avvikling av hovedferie (18 virkedager) i hovedferieperioden (1. juni til 30. september). Ved delt ferie og avvikling av restferie vil løsningen bero på en konkret vurdering basert på formålene bak reglene i § 8 nr. 1. Avvikling av ekstraferie for arbeidstakere over 60 år kan neppe medføre noen utsettelse av oppsigelsestiden.

Av Johan Kr. Øydegard