Norgesmestre i avfall

Det heter avfall og ikke søppel. De som hver dag henter det du har kastet fra deg er renovatører og ikke søppelmenn. Søppel er en råvare, en ressurs, noe man tjener penger på.

- Yrket har vel ikke hatt det beste ryktet. Men folk ser at vi gjør en viktig jobb, sier renovatør Kenneth Wold.

I dag kjører han en av de grønne GLØR-bilene, mens makker Glenn Furulund hopper av og på det lille brettet bak bilen, drar, løfter og tømmer brune avfallsdunker før de trilles tilbake på plass.

Renovatørene bytter på å kjøre og stå bakpå bilen annenhver dag. Dermed blir det litt variasjon i jobben, og slitasjeskadene blir mindre. Tidligere var bilene kun betjent av én mann, da merket Wold blant annet tendenser til senebetennelse i armene.

Han har jobbet i renovasjonsselskapet for Lillehammer, Øyer og Gausdal, GLØR, i fem og et halvt år. Furulund i hele 12 år. De har vært på samme bil så lenge bilene har vært betjent av to.

De trives på arbeidsplassen, og tror en av grunnene er at de selv har innflytelse på hvem de får jobbe sammen med. De har også nylig tatt fagbrev i gjenvinningsfag, og Wold synes det er liten forskjell på ledelse og de øvrige ansatte

- Ledelsen er på landjorda. Det er ikke forskjell på folk. Det er en av de tingene som gjør arbeidsplassen ok.

Fornøyde kunder

Avfallsdunkene tømmes i raskt tempo. I løpet av ei uke tømmer Wold og Furulund mellom 1.800 og 2.000 dunker. Papp og papir, plast, matavfall og restavfall.

Dunkene skal stå maks tre meter fra vei når de skal hentes, men ikke alle huseierne er like flinke.

- Men vi er ikke veldig stivbeinte heller, sier Wold.

Nettopp det kan være en av grunnene til at GLØR får toppscore på en markedsundersøkelse Sentio har gjort blant de store renovasjonsselskaper.

- GLØR har fått de beste resultater som vi noensinne har målt, sier Arve Østgaard i Sentio.

Det interkommunale selskapet er best på alt fra oppsamlingssystem og gjenvinningsstasjoner, til service, informasjon og pris. Kundene er også fornøyd med jobben renovatørene gjør. Folk har stor tiltro til at det som kildesorteres faktisk blir gjenvunnet, og ikke bare havner på fyllinga.

Fra søppel til råvare

Historien om kildesorteringen hos GLØR begynner med OL. For OL på Lillehammer skulle ha miljø i sentrum, og dermed ble også avfallsselskapet med på karusellen.

- Fram til OL drev vi på med søppel. GLØR var en del av teknisk etat i kommunen, med en mann på vekta og en på deponiet. Søppelet kom inn gjennom porten og ble tråkka ned, forklarer markedssjefen i selskapet, Elisabeth Haukaas Bjerke.

Så skulle søppel ikke lenger være søppel. Matavfall og papir skulle sorteres fra resten, og søppelet begynte veien mot å være råvarer. GLØR var først i landet med kildesortering i full skala, men Bjerke innrømmer at starten langt fra var smertefri.

For under OL-planleggingen skulle det gå fort. Informasjon ble nedprioritert, innbyggerne fikk bare beskjed om å kaste avfallet i tre ulike bokser.

Folk ble misfornøyde, og lokalavisene var fulle kjeft til renovasjonsselskapet. Et par-tre år senere var informasjonen nådd ut, og pipa hos både innbyggere og lokalavisene fikk en annen lyd.

- Vi gikk fra søppel til råvare. Når man jobber med råvarer, må man tenke kvalitet, sier Bjerke.

Papiret GLØR selger videre i dag er så reint som mulig. Uten matsøl, papp og drikkekartonger - det skal sorteres ut før papiret gjenvinnes. Pappen og kartongene selges for seg.

Matavfall blir gass

Inne i skogen på Roverudmyra, noen kilometer fra Lillehammer sentrum, har GLØR sitt hovedsete. Her er et søppeldeponi hvor biogass utvinnes, papirsortering,leveringsstasjon for avfall og Mjøsanlegget, et behandlingsanlegg for våtorganisk avfall.

På Mjøsanlegget sorteres og behandles matavfall fra om lag 200.000 personer, og blir til både gass og kompost. Avfallet blir malt i kvern, kokt med temperatur opp til 138 grader og pumpet inn i en tank der det blir til biogass. Gassen ledes til energisentralen, og omdannes til elektrisk strøm både til internt bruk og til salg på offentlig nett. Massen fra biotanken blir til kompost.

Mjøsanlegget er det eneste av sitt slag i verden. Anlegget er eid av GLØR, avfallsselskapet Hias Iks på Hamar, GLT-Avfall Iks på Gjøvik. På Innherred i Trøndelag kommer nå et lignende anlegg.

Mye pizza

Innsamlet papp og papir havner også på Roverudmyra. Papp og papir skal sorteres fra hverandre, og ved hjelp av et sorteringsbånd og manuelt arbeid blir papirkvaliteten utmerket.

Til sorteringsbåndet kommer det en jevn strøm av aviser, blader, kartonger, bøker og alle mulige slags løse ark.

Helge Nordstrand og Leif Bergdølmo står på sorteringsbåndet. De har våkne blikk, og luker ut drikkekartonger, pizzaesker, papp og annet som ikke hører hjemme i papiret.

- Det kan se kjedelig ut, men vi har en fin jobb. Det er varmt og godt, og vi prater om gamle dager. Vi er jevngamle, sier Nordstrand.

De har funnet både penger og lommebøker på båndet, fine atlas og bøker, og en og annen pornofilm.

- Og det er mye pizzaesker. Big One og Grandiosa er det mest av, forklarer Leif Bergdølmo.

Bjørn Bjerke er innom Roverudmyra for å kaste et gammelt bad. Jobben er å pusse opp bad, så han innom rundt én gang i uka med diverse som skal kastes.

- Dette er et bra og lettvint anlegg, sier Bjerke mens han lemper baderomsplater fra hengeren.

Han er også fornøyd med GLØR som privatkunde. Avfallet blir hentet når det skal, prisene er han fornøyd med og sorteringen går nok også bra. Men den er det kona som tar seg av.

- Jeg bare går ut med søpla.

Men på Lillehammer er det altså ikke søppel han går ut med. Det er matavfall, restavfall eller papp, papir og plast. Råvarer, med andre ord.