Okta, guokte, golbma, - på det fjerde skal det skje

Sandnes barnehage, som jeg jobber i, har tre avdelinger. Det er bare den avdelingen som jeg jobber i, som har et samiskspråklig tilbud, og vi legger stor vekt på samisk kultur. Det er den eneste samiske barnehageavdelingen i hele kommunen. Vi har noen unger som søker seg hit spesielt, andre har ikke foreldre som snakker samisk hjemme.

I barnehagen er vi to assistenter som snakker samisk, og vi legger vekt på samisk spesielt når vi har samlingsstund, ved måltidene og under av- og påkledning.

Før barn fyller tre år er det lettere å legge inn tospråklighet som grunnpilar enn når barna er eldre. Det er når de er små at de lærere raskest og har størst potensial til å tilegne seg flere språk. Jeg syns det er veldig gøy å se hvor fort ungene lærer, det er inspirerende å se framgangen hos ungene. I dag er det 12 unger på avdelingen, den eldste er fire år.

Det er interessant å være med på å bygge opp avdelingen, som startet opp i 2005. Og det er artig å jobbe faglig med språket. Vi har blant annet en samisk langsiktig plan for barnehagen og har samisk som tema på personalmøter.

Tidligere var jeg samisktalende assistent på 14 avdelinger fordelt på sju barnehager. Det var stress. Jeg fikk ikke mye tid i hvert barn. Jeg har også vært samisklærer i skolen, men det var en ensom jobb. Her i barnehagen har jeg et faglig fellesskap rundt meg. Vi er flinke på teamarbeid og vi jobber faglig med utvikling og læring.

Alle ungene skal for eksempel ha individuelle språkplaner både på samisk og norsk, vi observerer og kartlegger, og setter mål for hver enkelt.

Vi har også tilbud om ulike kurs og konferanser, blant annet et kurs holdt av samisk spesialpedagogisk støtte, og kursing via sametinget. Så lenge vi har en avdeling som bygger på samisk språk og kultur får barnehagen støtte fra Sametinget, noe som kommer godt med.

Jeg er glad for at jeg nå kan være med å på å gi barn i kommunen det tilbudet jeg aldri fikk. For jeg fikk ikke tilbud om samisk verken i barnehage, på grunnskolen eller på videregående.

Men jeg har bevist valgt språk, og på videregående valgte jeg både russisk og tysk. Det var for å forberede meg til å studere samisk.

Hjemme hørte jeg samisk daglig, og pappa snakket også samisk til meg, men ofte svarte jeg på norsk. Han snakker mer samisk med broren min, som er ti år yngre og hadde tilbud om samisk på skolen.

Det har ikke alltid vært like akseptert å være samisk. På videregående var det ofte diskusjoner om miljøproblemer og reindriftens bruk av naturen, og når det ble kritisert ble jeg veldig personlig berørt. Det var mer akseptert å være negativ til samene da, nå er det politisk korrekt å støtte det samiske.

For å lære meg bedre samisk gikk jeg på kurs da jeg studerte sosialantropologi i Alta, og jeg har gått på to sommerkurs i Kautokeino. Jeg har også et halvt år på samisk høyskole i Kautokeino, og gått på folkehøyskole et halvt år i Inari i Finland. Der var jeg nødt til å snakke samisk hele tiden for å bli forstått. Men samisk er et vanskelig språk og jeg har prøvd å ta samisk grunnfag. Men jeg strøk dessverre på eksamen, og mangler fortsatt 15 studiepoeng for å få en bachelorgrad. Og med graden kan jeg også få litt høyere lønn, så jeg studerer kulturformidling på deltid ved Universitetet i Tromsø for å få de siste studiepoengene.

Hverdagen i barnehagen er hektisk. Jeg jobber tre ulike vakter, den tidligste begynner kvart over sju, den seneste slutter ti på halv fem. Så det kan bli lange dager. Og det går stort sett i ett, bortsett fra en halv time med matpause. Men vi har en fin ordning her i barnehagen med ti minutter som er avsatt til planlegging hver dag. Det er mulig å samle det opp, og da blir det femti minutter i uka, noe som gir meg tid til for eksempel å sette meg inn i rammeplanen og lese meg litt opp.

Og selv om det er travelt, er det fint å kunne gå hjem fra jobb og ikke ta med seg jobben hjem. Jeg har også mulighet til å ta ferie når det passer meg best, og kommunen er fleksibel med avspasering. Det er viktig for meg, siden jeg har familie som driver med rein, noe som er en familiebedrift hvor alle må hjelpe til.

Og det er reindriften som ligger mitt hjerte nærmest. Pappa er reindriftsutøver, og broren min skal etter hvert overta flokken. Men jeg bruker helger og ferier og fritid på å hjelpe til. Hvis jeg hadde hatt sjansen til å drive med rein hadde jeg kanskje valgt det.

Jeg hadde nok ikke jobbet som assistent i barnehage dersom jeg ikke hadde fått jobbet med språk og møtet mellom kulturer. Det hadde jeg aldri orket. Og jeg blir nok ikke i yrket til jeg skal pensjoneres, men tar et par år omgangen.

Jeg har hatt begge barna mine på den samiske avdelingen her i barnehagen. Det har vært litt slitsomt til tider. Men nå er Senja, den eldste, begynt på skolen, så det er litt lettere nå.

Senja har nå fortsatt med å ha samisk på skolen, jeg er glad for at hun får tilbud om det. Hjemme snakker vi samisk i visse situasjoner, men ikke alltid. Jeg snakker for eksempel ikke samisk med dem når de har besøk, og det er også vanskelig å forhandle for eksempel rundt leggetid, på samisk. Jeg har ikke ordforråd nok til å uttrykke akkurat det jeg føler på samisk.

Helt fram til i høst har jeg hatt 50 prosent fast stilling i barnehagen, men nå er jeg i full jobb her. Da jeg hadde halv stilling jobbet jeg halvt som prosjektmedarbeider på Grenselandmuseet, som også er kommunalt.

Så bortsett fra ett år i butikk og ett år med reindrift har jeg all min yrkeserfaring fra kommunale arbeidsplasser. Jeg syns kommunen er en god arbeidsgiver, alt er i et veletablert system. Jeg har rom for å utvikle meg faglig, og kommunen har gjort mye for å fremme det samiske. Men jeg er også utålmodig, og syns utviklingen går litt tregere enn hva jeg skulle ønske.