Beredskapen må være på plass

I mai kom Forsvarskommisjonens utredning. Den sa at samfunnet må bruke langt mer ressurser på Forsvaret, men minnet også om hvor viktig samspillet forsvar og sivilsamfunn er for sikkerhet og trygghet.

Nå foreligger utredningen fra Totalberedskapskommisjonen. Den har vurdert styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer. Mye fungerer godt knyttet til akutt, livreddende innsats. Hovedkonklusjonen er likevel tydelig: Det kreves et taktskifte i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

I dette arbeidet har aktører på kommunalt og regionalt nivå en sentral rolle. Det vet alle som har vært involvert i beredskapsarbeid. God krisehåndtering er avhengig av nærhet til hendelsene, lokalkunnskap og umiddelbar tilgang til ressursene. Kommisjonen karakteriserer kommunene som den «grunnleggende byggesteinen i beredskapen». De lovpålagte oppgavene på området er mange.

Likevel mangler én av fire kommuner beredskapsråd. Kommisjonen anbefaler at slike råd forskriftsfestes. De er også bekymret for at det settes av for lite ressurser. Få kommuner har beredskapskoordinatorer i full stilling.

Kommisjonen foreslår en forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering. Den skal bistå eller eventuelt overta krisehåndteringen fram til en rammet kommune har fått på plass nødvendige ressurser. Også Statsforvalterens myndighet og økonomiske slagkraft må styrkes.

Det er fornuftig både å styrke Statsforvalterens rolle og å etablere en ressurs som kan bistå kommuner. Kommunen er likevel grunnsteinen i arbeidet. Det er her ressursene og kompetansen må styrkes.

Noe må prioriteres innenfor dagens rammer. Alt beredskapsarbeid handler ikke om mer penger, men om skjerpet bevissthet og oppmerksomhet om uønskede hendelser.

Interkommunalt samarbeid og samhandling er også viktig. Kommisjonen trekker fram det med henvisning til skredulykken i Gjerdrum.

Samtidig må det ikke herske tvil om at her må nasjonale myndigheter følge opp med langt mer ressurser. Lokal beredskap handler ikke utelukkende om brann og redning, selv om det er nøkkelfunksjoner. Kommisjonen løfter fram globale trender som stormaktsrivalisering, angrep på demokratiet, klima- og befolkningsendringer. De vil slå inn i norske lokalsamfunn.

Trendene representerer usikkerhet og trusler vi bare kan møte gjennom godt samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter.