Annonse
Leder
Blått lys for barnevernsreformen
Barnevernsreformen har fått en treg start. Det er fare for at den mislykkes hvis kommunene ikke sørger for tilstrekkelige ressurser.
En fersk rapport om status for reformen kan tyde på at få kommuner prioriterer barnevern høyere enn tidligere. «Basert på disse betraktningene er vår vurdering at det er en risiko for at kommuner ikke evner å oppfylle intensjonene med reformen», heter det i rapporten.
Debatten om arbeidet i barnevernet må løftes inn i kommunestyret.
– Det haster med å komme i gang nå, sier Simen Pedersen i Menon Economics.
Selskapet evaluerer reformen underveis sammen med NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Bufdir.
Dette er urovekkende signaler. Reformen trådte i kraft for ett år siden. Kommunene skal prioritere tidlig innsats og forebygging sterkere. Hjelpen som gis, skal være bedre tilpasset. Rettssikkerheten skal være god. I tillegg skal ressursbruk og oppgaveløsning bli mer effektiv.
Dette er høye ambisjoner, og de plasserer kommunene i en krevende situasjon. De skal både øke den forebyggende innsatsen og redusere bruken av institusjonsplasser. Det påfører kommunene det forskerne kaller pukkelkostnader. Effekter og gevinster av reformen kommer seinere.
Et annet eksempel er bruk av fosterhjem. Fra 1. juli i år har kommunene ikke lenger anledning til å kjøpe ordinære fosterhjem fra private tjenesteytere. Samtidig er det vanskelig å rekruttere fosterhjem. Kommunene får mer arbeid med å følge opp ansvaret på et vanskelig felt.
Behov for mer penger i forbindelse med reformen har vært etterlyst av flere. Også her i avisen. Erfaringen tilsier at slike reformer må smøres. Det ble for eksempel i september 2021 påvist at 50 kommuner får mindre overføringer som følge av reformen.
Samtidig som staten må fullfinansiere reformen, må også lokalpolitikerne erkjenne sitt ansvar. Noe av poenget med reformen har vært å løfte den politiske oppmerksomheten om feltet. Her har barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) rett. Hun har tidligere uttalt at lokalpolitikernes berøringsangst for feltet må vekk. Debatten om arbeidet i barnevernet må løftes inn i kommunestyret.
Uten politikernes engasjement er det fare for at samfunnet ikke lykkes med å løfte barnevernet. Det er ikke bare et nederlag for politikken, men først og fremst for barn og unge som trenger barnevernet.
