Leder

82 prosent av befolkningen i Norge bor i byer og tettsteder, og det er her folkeveksten skjer. Det er også her vi ser tendenser til at levekårsutfordringer hoper seg opp.
82 prosent av befolkningen i Norge bor i byer og tettsteder, og det er her folkeveksten skjer. Det er også her vi ser tendenser til at levekårsutfordringer hoper seg opp.

For defensivt om levekår i byer

Gode levekår i byene er like viktig som gode liv i distriktene. Det gjenspeiler seg ikke tydelig nok i regjeringens politikk.

Publisert Sist oppdatert

Nylig la kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik fram stortingsmeldingen Gode bysamfunn med små skilnader. Den omhandler levekår i byene, ett av Gjelsviks ansvarsområder.

En stortingsmelding skal stake ut en kurs, ikke liste opp eksisterende tiltak.

82 prosent av befolkningen i Norge bor i byer og tettsteder, og det er her folkeveksten skjer. Det er også her vi ser tendenser til at levekårsutfordringer hoper seg opp. Det vil si at mennesker – enslige og familier – lever med blant annet lav inntekt og dårlig økonomi, helseplager, dårlig nettverk, ustabile boforhold og svak boevne.

Det er alarmerende at dette rammer et økende antall barn.

Noen steder er det også tendenser til segregering. By- og levekårsutvalget, som la fram en NOU i 2020 (NOU 2020:16), viser at det er et mønster i en del byer at mennesker bosetter seg etter inntekt og innvandrerbakgrunn.

Dette er utviklingstrekk som gjør en slik melding til et viktig politisk dokument. Det er likevel ikke et dokument som springer ut av Hurdalsplattformen. Den kommer etter påtrykk fra regjeringens budsjettpartner i Stortinget, SV.

Meldingen inneholder en nyttig analysedel. Det er også bred omtale av boforhold og boligmarked. Regjeringen signaliserer tiltak som skal gjøre det enklere for førstegangsetablerere å komme seg inn på boligmarkedet. Det er også positivt at områdesatsinger i levekårsutsatte områder skal utvides til mindre byer.

Gitt de utfordringene byene står overfor, er det likevel påfallende at meldingen først og fremst inneholder en oppramsing av eksisterende tiltak og forslag. En stortingsmelding er ikke en katalog over politiske tiltak som er gjennomført, eller skal følges opp. En stortingsmelding skal stake ut en kurs, gjenspeile ambisjoner og vilje til politisk endring.

Det er ikke et signal denne meldingen sender til landets bykommuner. Departementet skriver, i kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser, at tiltakene i meldingen allerede er lansert eller stadfester gjeldende politikk.

SVs stortingsrepresentant fra Oslo, Kari Elisabeth Kaski, mener det er arrogant av regjeringen å mene at den har satt i gang alt som skal til, når utfordringene er så store som de er.

Kaski har et poeng. Meldingen er for defensiv. Senterpartiets kommunalminister stiller seg dermed laglig til hogg for blant dem som mener at han først og fremst er distriktenes, ikke byenes minister.

Powered by Labrador CMS