Inntektssystemet må ha bred støtte

Nylig sto kommuneproposisjonen for 2025 på dagsordenen i Stortinget. I proposisjonen inngår regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. 

Ap/Sp-regjeringen får støtte fra SV og Rødt for sine forslag uten at det gjøres vesentlige endringer.

Det betyr en noe bedre omfordeling av skatteinntekter mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Det foretas også en nødvendig justering av kostnadsnøkler for utgiftsutjevningen.

Regjeringspartiene har gått med på å vurdere kompensasjon til de kommunene som rammes hardest av endringene det første året, i 2025. Det er fornuftig. Også i kommuner med god økonomi merkes det når skatteinntekter forsvinner.

I oppkjøringen til og etter at forslaget fra regjeringen kom, har debatten vært hard mellom ulike kommunegrupper. 

Etter at kommunal- og forvaltningskomiteen kom med sin innstilling, var det debatten mellom regjeringspartiene og Høyre som tok fyr.

Det brukes harde ord fra begge kanter. Frisk politisk debatt som klargjør skillelinjer og alternativer, er alltid bra.

Samtidig er det viktig å sikre bred oppslutning om innretningen av et så omfattende og viktig system som inntektssystemet for kommunene.

Alle tre vil hevde at de gjør det som er riktig. Ap og Sp har fulgt opp en NOU som Solberg-regjeringen bestilte. Inntektsforskjellene i Kommune-Norge er redusert noe, slik inntektssystemutvalget tok til orde for. Ingen er i tvil om at det har vært en politisk belastning og vanskelig jobb, både internt i regjeringen og overfor ordførere fra ulike kommunegrupper.

Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet, har på sin side valgt å avvise regjeringens forslag. Forslaget tar angivelig ikke innover seg situasjonen i sektoren eller følger faglige råd.

Betyr det at en eventuell ny Solberg-regjering etter neste valg vil gå i gang med ny revidering, kanskje lage et nytt system, slik noen av Høyres nye ordførere ønsker? Det spørsmålet står ubesvart. 

Samtidig blir regjeringspartiene svar skyldig når Høyre og Fremskrittspartiet etterlyser en bredere debatt om generalistkommuneutvalgets anbefalinger.

Av hensyn til forutsigbarhet for økonomi og planlegging i kommunene kan ikke et slikt system være gjenstand for reverseringer og endringer hver gang landet får en ny regjering.

Ansvaret for dette ligger hos alle politiske partier, men i første rekke hos de tre store ordførerpartiene Ap, Høyre og Sp.